Salme 119 ‒ En ABC om kjærligheten til loven

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼

נ ‒ nun [vv 105‒112]

105 Ditt ord er en lykt for min fot,
                et lys på min vei.
106 Jeg har svoret å følge dine rettferdige dommer,
                og jeg skal holde dem.
107 Dypt er jeg nedbøyet i min elendighet, Herre,
                hold meg i live etter ditt ord.
108 Herre, ta vel imot mitt lovsangsoffer,
                og lær meg dine dommer.
109 Jeg går alltid med livet i hendene,
                men glemmer ikke din lov.
110 Om de gudløse legger snarer,
                viker jeg ikke fra dine bud.
111 Jeg har fått dine lovbud til evig eie,
                de er mitt hjertes glede.
112 Jeg bøyer mitt hjerte for dine bud,
                det er min lønn for alltid.

ק ‒ qof [vv 145–152]

145 Jeg roper av hele mitt hjerte, Herre,
                svar meg, så vil jeg følge dine bud.
146 Jeg roper til deg: Frels meg,
                så vil jeg holde dine påbud.
147 Før daggry roper jeg om hjelp,
                på ditt ord vil jeg vente.
148 Jeg ligger våken om natten
                og grunner på ditt ord.
149 Hør min røst i din miskunn,
                Herre, hold meg i live etter dine dommer.
150 De som skamløst forfølger meg, er nær,
                de er fjernt fra din lov.
151 Men, Herre, du er nær.
                Alle dine bud er sannhet.
152 Av dine lovbud har jeg lenge skjønt
                at du har fastsatt dem for alltid.

Salme 119 er en alfabetisk salme (akrostisk, se nedenfor), og den kan ikke klassifiseres i en av de vanlige formtypene fordi den lange salmen omfatter flere av dem. Salmen tilhører den siste av Salmenes boks fem «bøker». (Se mer om typer og gruppering av salmene i Kaos eller orden.)

I laudes og vesper bruker TIDEBØNNENE bare to av salmens 22 strofer. Vi finner strofen nun i første vesper til søndag i uke 2, altså lørdag på kveld. Strofen qof brukes i laudes på lørdag i uke 1 og uke 3. KF-TIDEBØNN benytter andre strofer, som ikke er gjengitt i denne teksten, men mye av det som står i kommentaren nedenfor, gjelder oss disse strofene.

Salmene 117 og 119 er nesten naboer i Salmenes bok. Den første av dem er den korteste av dem alle; den har bare to vers. Salme 119 er i så måte en slående kontrast: Med sine 176 vers har den lengderekorden. Derfor bruker ikke TIDEBØNNENE denne salmen i én jafs; den blir oppdelt i blokker (strofer) og fordelt på flere av døgnets tidebønner.

En ABC

Hvis vi tar en titt på salme 119 i den hebraiske originalteksten, ser vi at den har en finurlig struktur. Salmen inneholder 22 strofer, like mange som det er bokstaver i det hebraiske alfabetet: א álef, ב bet, ג gímel, ד dálet, ה he, ו vav, ז záyin, ח het, ט tet, י yod, כ kaf, ל lámed, מ mem, נ nun, ס sámech, ע áyin, פ pe, צ tzadi, ק qof, ר resh, ש shin, ת tav.

Alle strofene er 8 vers lange. Innen en strofe begynner det første ordet i hvert av versene med den samme hebraiske bokstaven. Strofene er ordnet i alfabetisk rekkefølge, slik at først i salmen finner vi 8 vers som begynner med bokstaven álef (א), deretter kommer versene med bet (ב), o.s.v. helt til slutten hvor vi finner versene med bokstaven tav (ת).

Noen andre salmer i Salmenes bok er også organisert alfabetisk, men i disse mye kortere salmene er blokklengden på bare ett (eller i noen tilfeller to) vers. På fagspråket kalles alfabetiske salmer for akrostiske salmer. I TIDEBØNNENE er fire av salmene i laudes og vesper akrostiske: salmene 111, 112, 119 og 145.

Når disse salmene blir oversatt til andre språk, er det ikke lett å bevare denne alfabetiske strukturen. Vi ser den for eksempel ikke i salmene i TIDEBØNNENE. Bibelen 2011 har løst dette problemet ved å legge til den aktuelle hebraiske bokstaven foran hver av de alfabetiske strofene.

Vi vet ikke sikkert hvorfor salmisten har strukturert disse salmene på denne måten, men en mulig forklaring kan være at den gjør det lettere å lære salmene utenat. Eller kanskje det bare dreier seg om et poetisk virkemiddel.

I salmene til laudes og vesper, som er tema for denne teksten, brukes bare to av de 22 strofene i salme 119. Den ene begynner med bokstaven nun (נ), tilsvarer «n», og den andre med qof (ק), tilsvarer «k» eller «q».

Lov og kjærlighet

Heretter skal vi se litt nærmere på disse to strofene. Det mest påfallende med dem er at de inneholder seks ord som alle kan ha en beslektet betydning: ord, dommer, lov, bud, lovbud og påbud. De fleste av disse ordene brukes flere ganger. Hvis vi tar en titt på hele salme 119, vil vi oppdage at det i alle de 22 strofene myldrer med de samme ordene og andre ord med lignende betydning. Det viser oss at denne salmens hovedtema er Jahves lov, de forskriftene som han gav folket da han stiftet en pakt med det, slik det er beskrevet i Toraen, de fem Mosebøkene. Akkurat som i våre to strofer, finner vi i hele salmen en salmist som priser Gud for lovbudene, som han bekrefter at han vil holde og ber om Guds hjelp til det.

Luther og andre protestantiske teologer har hatt litt problem med denne salmen, og noen har forkastet den helt, som uttrykk for «jødisk legalisme», i strid med Paulus’ nådeslære. Han skriver jo

at ikke noe menneske blir rettferdig for Gud ved gjerninger som loven krever, bare ved troen på Jesus Kristus [Gal 2:16].

Imidlertid er det mulig å be salme 119 i lys av Jesu ord om budene. La oss se nærmere på det.

En fransk teolog kaller denne alfabetiske salmen en ABC om kjærligheten til loven [Quesson 1979:225], og når vi ber de to strofene av salme 119, kan vi ha tre aspekter av forholdet mellom kjærlighet og lov i tankene.

For det første er kjærligheten til Gud Fader og hans vilje ‒ hans lov! ‒ drivkraften i Jesu liv:

Men verden må få vite at jeg elsker Far, og at jeg gjør som Far har befalt meg [Joh 14:31].

Min mat er å gjøre det han vil, han som har sendt meg, og fullføre hans verk [Joh 4:34].

For det andre er å holde Jesu bud, å elske ham, og i Bergprekenen sier han noen tankevekkende ord om loven:

Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg [Joh 14:21].

Den som opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene å gjøre dette, skal regnes som den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre å gjøre det samme, skal regnes som stor i himmelriket. Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket. [Matt 5:19‒20]

For det tredje er kjærligheten til vår neste lovens essens:

Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. [Joh 13:34]

«Mester, hvilket bud er det største i loven?» Han svarte: «“Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.” Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: “Du skal elske din neste som deg selv.” På disse to budene hviler hele loven og profetene.» [Matt 22:36‒40]

Lest på denne måten blir ordene om loven i salme 119 en lykt for min fot, et lys på min vei [v 105], eller for å si det med Jesu egne ord:

Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys [Joh 8:12].

#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis #salme119

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼