▲ Forrige kapittel Innhold (meny) Neste kapittel ▼
1 Jeg løfter mine øyne til fjellene,
hvorfra skal hjelpen komme?
2 Min hjelp kommer fra Herren,
han som skapte himmel og jord.
3 Din fot lar han ikke vakle,
han som vokter deg, blunder ikke.
4 Nei, han som verner Israel,
hverken blunder eller sover.
5 Herren er din vokter.
Herren er din skygge ved din høyre hånd.
6 Solen skal ikke stikke deg om dagen,
månen ikke skade deg om natten.
7 Herren skal bevare deg mot alt ondt,
Herren skal bevare din sjel.
8 Herren skal bevare din inngang og din utgang
fra nå og til evig tid.
Salme 121 klassifiseres som en tillitssalme. Salmen tilhører gruppen festreisesalmer (se nedenfor). Den tilhører den siste av Salmenes boks fem «bøker». (Se mer om typer og gruppering av salmene i Kaos eller orden.)
TIDEBØNNENE bruker denne salmen i vesper på fredag i uke 2. KF-TIDEBØNN benytter den i vesper på onsdag.
Festreisesalmene
Salmenes bok har en samling med femten salmer, salmene 120‒134, som alle har overskriften En sang ved festreisene [v 1a] (utelatt i TIDEBØNNENE). De kalles derfor festreisesalmer. Ti av disse salmene vil bli omtalt i denne teksten, fordi de blir brukt i laudes og vesper: salmene 121‒127 og 130‒132.
Som det fremgår av den nevnte overskriften, ble festreisesalmene blant annet brukt ved vandringen til de store tempelfeiringene i Jerusalem. Disse pilegrimsvandringene hadde et rikt, religiøst innhold. Blant annet var de symbolske gjentakelser av Israels to viktige utvandringer: frigjøringen fra Egypt, med den lange vandringen gjennom ørkenen, og tilbakekomsten fra fangenskapet i Babylon.
Fin salme å be ‒ tross uenighet
Av og til kan det være ganske forvirrende å lese hva eksperter skriver om en salme. Hvis vi tar en titt på hva de følgende forfatterne mener om hvordan denne salmen ble benyttet, er det bare én mulig konklusjon, de er uenige: Brueggemann & Bellinger 2014:525‒526; Davidson 1998:407‒408; Deissler 1968:231‒232; John Paul II & Benedict XVI 2006:132; Brown m.fl. 1990:547; Quesson 1978:280‒282.
Noen av dem mener at pilegrimene uttalte de første to versene (der vi finner pronomene jeg og min) ved ankomsten til tempelporten, og at resten av salmen (som henvender seg til pilegrimene med deg og din) var en velsignelse de fikk før de gikk inn i Tempelet. Andre beskriver imidlertid salmen som en «adjø-salme», som ble resitert idet de startet på vandringen hjem igjen, kanskje med versene 3‒8 som en avskjedsvelsignelse. Eller kanskje ble den brukt i begge sammenhenger, for det passer jo godt med det siste verset: Herren skal bevare din inngang og din utgang.
Det er også uenighet om hva pilegrimene hadde i tankene da de sa at jeg løfter mine øyne til fjellene [v 1]. Mange hevder at fjellene refererer til Sion-høyden og de andre fjellene ved Jerusalem, som pilegrimen så da de vandret det siste stykket. Noen synes imidlertid det passer dårlig, for andre halvdel av det første verset uttrykker en engstelig bekymring om hvorfra skal hjelpen komme? De tror det dreier seg om fjellene som pilegrimene måtte passere på veien til og fra Jerusalem, og hvor røvere lurte ‒ historien om den barmhjertige samaritanen gir oss et eksempel på det [Luk 10:30]. Fjellene var også truende for jødene, for på noen av toppene var det eller hadde det vært hedenske kultplasser, de stedene der folkeslagene som dere driver bort, dyrker sine guder, på høye fjell og hauger [5 Mos 12:2]. Eller kanskje det første verset bare var et poetisk uttrykk som innleder tillitserklæringen i det neste verset.
Hele resten av salmen [vv 2‒8] er en serie uttrykk for tillit til Jahve, en Gud som hjelper, skaper, ikke sover, verner og bevarer.
Alle forstår godt at solen kunne plage pilegrimene mens de vandret i det varme, solstekte landskapet, men hvordan i all verden kunne månen skade dem [v 6]? Forklaringen ligger i gamle forestillinger om at månen på mystisk vis kunne forårsake fysisk og psykisk sykdom, blant annet feber, spedalskhet og galskap. Mange kulturer hadde slike ideer. I Norge har vi for eksempel månesyke som et gammelt ord for galskap. Tilsvarende betegnet lunatic på engelsk galskap eller epilepsi (fra latin lunaticus, luna = måne).
Vel, dette var noen opplysninger om denne fine salmen. Det er kanskje ikke så viktig å huske på alt dette hver gang vi ber den, for denne salmen har ‒ tross uenigheten blant ekspertene ‒ en umiddelbar appell. Det er ikke vanskelig å la salmens fine poesi uttrykke vår dype tillit til Gud. Da blir den ekte bønn.
#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis #salme121
Lytt til hans røst i dag 