Salme 138 ‒ Alt gjør Herren for meg

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼

  1 Jeg vil prise deg, Herre, av hele mitt hjerte.
                Du lyttet til mine ord.
     For englers åsyn vil jeg lovsynge deg,
  2           kaste meg ned for ditt hellige tempel.
     Jeg lovpriser ditt navn for din godhet, din trofasthet,
                for du har gjort ditt løfte stort,
                større enn ditt navn.
  3 Den dag jeg ropte, gav du meg svar.
                Min sjel fikk mot og styrke.

  4 Alle jordens konger skal prise deg, Herre,
                for de har hørt løftene fra din munn.
  5 De skal synge om Herrens veier,
                for stor er Herrens ære.
  6 Herren er opphøyet, men han ser til de ringe,
                på avstand gjenkjenner han de hovmodige.

  7 Vandrer jeg i trengsel, holder du meg i live,
                mot fiendens vrede strekker du ut din hånd.
     Din høyre er min frelse.
  8           Alt gjør Herren for meg.
     Herre, din miskunn er evig,
                forlat ikke dine henders verk.

Salme 138 klassifiseres som en individuell takkesalme. Den tilhører den siste av Salmenes boks fem «bøker». (Se mer om typer og gruppering av salmene i Kaos eller orden.)

Teksten Du lyttet til mine ord [v 1] finnes ikke i alle bibelutgaver (bl.a. ikke i Bibelen 2011). Denne setningen stammer nemlig fra de gamle greske og latinske bibeloversettelsene [Septuaginta og Vulgata], som var grunnlaget for mange katolske utgaver av tidebønnene. For øvrig er det også en rekke andre forskjeller mellom salme 138 i TIDEBØNNENE og Bibelen 2011. Denne kommentaren holder bygger på teksten slik den er gjengitt øverst i kapitlet.

TIDEBØNNENE bruker denne salmen i vesper på tirsdag i uke 4. KF-TIDEBØNN benytter den i vesper på torsdag.

Var kong David salmedikteren?

Salme 138 er den første av en samling på åtte salmer som alle tilskrives kong David [Sal 138‒145]. Det framgår av det første verset i salmene, som innledes med Av David eller tilvarende uttrykk (som utelates når salmene brukes i TIDEBØNNENE). Mange andre salmer i Salmenes bok har en tilsvarende overskrift, slik at kong David synes å være forfatteren av hele 74 salmer, hvorav 35 brukes i laudes og vesper.

Samuelsbøkene nevner også Davids angivelige rolle som salmist. Der står det nemlig at David både spilte harpe [1 Sam 16:23] og diktet sanger:

Så sier David, […] han som er salvet av Jakobs Gud, og som har diktet Israels sanger: «Herrens ånd taler gjennom meg, hans ord er på min tunge.» [2 Sam 23:1‒2]

At David har diktet Israels sanger, og at hans navn er nevnt i overskriften til 74 salmer, har mange i tidligere tider tatt helt bokstavelig og gjort ham til forfatter av hele Salmenes bok, og ikke bare til salmist, men også til talerør for Herrens ånd. «Som David skriver», er derfor et uttrykk vi ofte støter på i eldre teologisk og oppbyggelig litteratur når tekster fra Salmenes bok siteres, en bok som ofte ble omtalt som Davidssalmer.

Betyr dette at alle disse salmene faktisk er skrevet av David?

I dag hevder ekspertene at det er lite sannsynlig at David har diktet alle salmene. For det første ble de fleste av dem ble skrevet, eller i det minste redigert, lenge etter at kong David og de etterfølgende kongene var døde. Dessuten var det en vanlig litterær fiksjon i tidligere tider å knytte tekster til betydningsfulle personer i forhistorien. En av flere forklaringer på det er at slike referanser økte tekstenes prestisje og autoritet. Et annet motiv kan ha vært å vise til at tekstene tilhører den åndelige eller litterære tradisjonen etter den navngitte personen. Derfor skriver pave Benedikt nokså forsiktig i sin kommentar til salme 138 at salmen

av den jødiske tradisjonen er tilskrevet Davids beskyttelse, selv om den sannsynligvis ble unnfanget i en senere epoke […] [John Paul II & Benedict XVI 2006:209]

Takk og tillit

Salme 138 har en enkel struktur med tre deler.

I den første delen [vv 1‒3] møter vi en person ‒ kanskje en konge ‒ som takker Gud fordi han er bønnhørt: Den dag jeg ropte, gav du meg svar [v 3]. Noen nærmere detaljer om personens problem får vi ikke vite. Vi leser bare at han er i Tempelet, hvor han kaster seg ned i tilbedelse og priser Guds navn for hans godhet og trofasthet [v 2].

Den andre delen [vv 4‒6] utvider perspektivet, gjør det universelt. Her er det alle jordens konger som i takknemlighet skal prise Herren.

La oss stoppe litt her og spørre: Er det slik at denne salmen bare vedkommer kongelige personer? Det er riktig at den andre delen av salmen har et kongelig perspektiv, og det er derfor kanskje ikke unaturlig å tro at den ene personen i salmens første del også er en konge. I så fall kan det se ut som om denne salmen ikke angår meg ‒ kvitt, jeg ber heller en annen salme!

Av to grunner er det en forhastet konklusjon.

For det første er det helt legitimt å lese inn i en salmetekst vår egen situasjon og våre egne intensjoner ‒ det er det som i denne veiledningen kalles eisegese.

For det andre skriver Peter om oss som tilhører den nye pakts Gudsfolk at

dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk […] [1 Pet 2:9].

Et kongelig presteskap, intet mindre! Da kan vi trygt be denne salmen. Selve salmeteksten gir oss for øvrig støtte til det, for den fokuserer ikke bare på kongene:

Herren er opphøyet, men han ser til de ringe, på avstand gjenkjenner han de hovmodige [v 6].

Det må da være en invitasjon til oss, som ikke er så høyt på strå, om takke Gud for alle hans godhet og trofasthet; også vi kan bruke salmeteksten som takkesang.

I de to siste versene [vv 7‒8] møter vi igjen personen fra salmens første del. Han begynte med å takke, her avslutter han med å gi uttrykk for tillit: Alt gjør Herren for meg [v 8]. Takk og tillit hører sammen.

#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis #salme138

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼