Salme 142 ‒ Du er min arv i de levendes land

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼

  2 Jeg bønnfaller Herren med høye rop,
                løfter min røst og trygler Herren.

  3 Jeg utøser min sorg for hans åsyn,
                nevner min nød for ham.
  4 Min ånd er såre plaget,
                men du kjenner min vei.
     På veien jeg skal vandre,
                har de lagt skjulte snarer.
  5 Jeg ser til høyre og speider,
                men ingen vil kjennes ved meg.
     Hvor skal jeg ta min tilflukt?
                Ingen bryr seg om mitt liv.

  6 Herre, jeg roper til deg og sier:
                «Du er min tilflukt, min arv
                i de levendes land.
  7 Herre, gi akt på min klage,
                for jeg er såre elendig.
     Fri meg fra dem som forfølger meg,
                de er meg for sterke.

  8 Før min sjel ut av fengslet,
                så jeg kan love ditt navn.
     De rettferdige skal samle seg om meg
                når du gjør vel mot meg.»

Salme 142 er individuell klagesalme. Den tilhører den siste av Salmenes boks fem «bøker». (Se mer om typer og gruppering av salmene i Kaos eller orden.)

TIDEBØNNENE bruker denne salmen i første vesper til søndag i uke 1, altså lørdag på kveld. KF-TIDEBØNN benytter den i vesper på fredag.

En klage

Salme 142 er blitt berømt fordi den var den siste bønnen Sankt Frans av Assisi ba da han lå for døden om kvelden 3. oktober 1226. Mer om det nedenfor.

Den er et typisk eksempel på den gruppe av salmer som klassifiseres som klagesalmer, for i salmen finner vi den vanlige rekkefølgen av elementer som karakteriserer denne sjangeren: Først påkalles Herren [v 2]; dernest kommer en beskrivelse av vanskelighetene, altså selve klagen [vv 3‒5]; dette følges av en bønn om hjelp [vv 6‒7]; og til slutt et vers om håp [v 8], som i andre klagesalmer kan være en tillitserklæring eller en lovprisning, som om vanskelighetene allerede var over.

I den aktuelle salmen legger vi merke til at den første delen av salmen [vv 2‒5] omtaler Gud i tredje person (Herren, hans, ham, bortsett fra et lite du i andre del av det fjerde verset). Resten av salmen derimot er veldig personlig, den henvender seg hele tiden direkte til Gud (Herre, du) [vv 6‒8]. Akkurat dette litterære knepet gir en ekstra intensitet til den siste delen av salmen; det er akkurat som salmisten med ettertrykk sier at «Nå har du hørt hvor ille jeg har det, så nå MÅ du høre min bønn om hjelp og gi meg håp.»

Hva har så salmisten å klage over? Han er ikke veldig konkret ‒ og det er, som nevnt mange ganger tidligere, en fordel for oss som vil legge vår egne bønne-intensjoner inn i teksten. Når vi leser salmen, finner vi imidlertid noen antydninger. Vi ser at han føler seg både forfulgt (forfølger meg [v 7], skjulte snarer [v 4]) og fanget (ut av fengslet [v 8]). Dessuten er det ingen som hjelper ham [v 5]; det er derfor han roper til Herren, som han har tillit til [v 6].

En flerbrukssalme

Ved å kombinere disse indikasjonene, har bibelekspertene kommet med ulike tolkninger av salmen. Vi skal ikke gå i detalj ‒ dette er jo ingen vitenskapelig tekst ‒ men som et eksempel kan vi se på de tre mulighetene vi har når vi ser på den viktige ordet fengslet [v 8] [Davidson 1998:456‒457].

1) Dette ordet kan være en metafor for døden eller dødsriket (Sheol). Forstått på denne måten kan min arv i de levendes land [v 5] rett og slett bety «hold meg i live, la meg leve lenge». For oss som lever etter Kristi frelsesverk, kan denne arven også forstås på en annen måte, og det er slik vi får tro Frans av Assisi tenkte da han selv ba salmen ved dødens terskel: «Herre, gi meg et liv i ditt evige rike».

2) En mer direkte tolkning er å ta ordet fengslet helt bokstavelig, altså at den klagende personen sitter som fange og venter på hans sak skal opp for en dommer. Det kan kaste lys over hvorfor salmisten forgjeves ser til høyre og speider [v 5] ‒ for i gammel, østlig retts-praksis satt forsvareren og fordelaktige vitner til høyre for den anklagede ‒ men der var det i hans tilfelle tomt: Ingen bryr seg om mitt liv [v 5].

3) Ordet fengslet kan også være en metafor for at salmisten er «fanget» i en situasjon som han ikke kommer ut av på egen hånd. Denne tilstanden kan ha å gjøre med en vanskelig relasjon til familie, venner eller andre mennesker. Økonomiske problemer eller dårlig helse er andre muligheter. Denne tolkningen gir oss en åpning som gjør at vi kan legge vår aktuelle situasjon inn i salmens tekst. Da betyr det forgjeves å speide til høyre, bare at vi ikke finner noen som hjelper oss ut av knipen. Når døden en gang nærmer seg, ville nok også vi finne det godt å be salmen slik Frans gjorde.

Tre mulige tolkninger, tre måter å be den på ‒ med andre ord en flerbrukssalme.

La meg avslutte med noe personlig. Da jeg redigerte førsteutkastet til denne salmen, var vi midt i korona-krisen. Siden jeg var en gammel mann med en del helseproblemer, var jeg i risikogruppen. Derfor holdt jeg meg stort sett innendørs, uten fysisk kontakt med familie, venner, naboer og andre mennesker, for å unngå å bli smittet av det sinte viruset. Da var denne salmen god å ty til:

På veien jeg skal vandre, har de lagt skjulte snarer [v 4]. Virus var usynlig og kunne smitte meg når jeg var utenfor hjemmet. Da var det godt å kunne be slik: Herre, jeg roper til deg og sier: «Du er min tilflukt, min arv i de levendes land. […] Fri meg fra dem som forfølger meg [virus], de er meg for sterke. Før min sjel ut av fengslet [min isolasjon hjemme], så jeg kan love ditt navn [bl.a. i kirken, hvor gudstjenestene var i midlertidig pause].» [vv 6–8]

#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis #salme142

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼