▲ Forrige kapittel Innhold (meny) Neste kapittel ▼
1 Jeg vil opphøye deg, min Gud, min konge,
love ditt navn i all evighet.
2 Fra dag til dag vil jeg prise deg,
evig og alltid prise ditt navn.
3 Herren er stor og høylovet,
hans storhet kan ingen lodde.
4 Slekt etter slekt skal love ditt verk,
forkynne din veldige gjerning.
5 Det skal tales om din herlighets strålende glans,
og jeg skal fortelle om dine under.
6 Det skal tales om dine veldige gjerninger,
og jeg skal berette om dine storverk.
7 De feirer minnet om all din godhet
og jubler ever din rettferd.
8 Nådig og barmhjertig er Herren,
langmodig og rik på miskunn.
9 Herren er god mot alle,
hans miskunn favner hele hans verk.
10 All skapningen priser deg, Herre,
dine trofaste lover deg.
11 De forkynner ditt rikes ære,
taler om din veldige makt.
12 Så menneskebarn skal se din storhet,
ditt rikes strålende prakt.
13 Ditt rike står gjennom alle tider,
ditt herrevelde gjennom alle slekter.
(Her begynner del 2 av salmen.)
Herren er trofast i sine ord,
hellig i all sin gjerning.
14 Herren støtter dem som faller,
han reiser dem som er knuget ned.
15 Alles øyne ser hen til deg,
og du gir alle føde i rette tid.
16 Du åpner din hånd,
og metter alt som lever, med velsignelse.
17 Herren er rettvis i all sin vei,
trofast i all sin gjerning.
18 Herren er nær dem som roper,
som ærlig kaller på ham.
19 Han oppfyller deres ønske som frykter ham,
han hører deres rop og frelser dem.
20 Herren verner alle som elsker ham,
men de gudløse utrydder han.
21 Min munn skal forkynne Herrens pris,
alt levende signe hans hellige navn.
Salme 145 klassifiseres som en lovsang. Den strukturert slik at første bokstav i hver av de 22 linjene begynner med en hebraisk bokstav i alfabetisk rekkefølge (den er altså en akrostisk salme, se mer om det i kommentaren til salme 119). Den tilhører den siste av Salmenes boks fem «bøker». (Se mer om typer og gruppering av salmene i Kaos eller orden.)
TIDEBØNNENE bruker denne salmen i vesper på fredag i uke 4 og deler den i to etter vers 13a. KF-TIDEBØNN benytter den i vesper på lørdag.
Fra nå av er det bare jubel
Vi står nå ved et vendepunkt i Salmenes bok. Den forrige salmen, salme 144, var den siste som hadde et anstrøk av klagesalme. Fra nå av er det bare jubel. Salme 145 forherliger Gud for hans veldige gjerning [v 4]. De neste fem salmene er lovprisningshymner [Sal 146‒150], som alle begynner og slutter med Halleluja!
Dette er ikke den eneste salmen som lovpriser Gud for han veldige verk. Det er naturlig et tema i mange salmer. Grovt sett, er det tre typer av gjerninger som stimulerte salmistene til å skrive sine hymner. Noen salmer priser Gud som Skaper og andre lover ham for mirakuløs hjelp i løpet av gudsfolkets historie. Salme 136 er et eksempel på en salme som lovsynger Jahve for både skaperverket og historien. I den tredje kategorien er det Guds omsorg det enkelte menneske som står i fokus. Akkurat det er hovedtemaet i den siste delen av salme 145. Den første delen omtaler Guds storhet i mer vage termer, men vi kan ane at salmisten har tenkt både på Guds skapergjerning og på hans virke i historien.
I starten av salmen og på slutten lovpriser salmisten Gud [vv 1‒2,21], og versene imellom forteller oss hvorfor: Guds storhet kan ingen lodde og hans gjerninger er veldige [vv 3‒6]; han er god, rettferdig, barmhjertig og langmodig [vv 7‒10]; han hersker over sitt rike ‒ altså som en konge ‒ med ære, makt og prakt fra slekt til slekt [vv 11‒13a]; og samtidig viser han kjærlig omsorg og nærhet for alle [vv 13b–20]. Er noen i tvil om at Gud må hylles og hedres?
Gud er god
Salmen inneholder en lang liste over positive utsagn om Gud, flere enn det som er nevnt ovenfor. Vi mennesker må bruke mange ulike ord for å karakterisere Gud, og vi henter ordene fra vår jordiske virkelighet. Men den transcendente Gud er selvsagt større enn alle beskrivelser vi kan formulere. Når vi for eksempel sier at Gud er «god», så er det på samme tid både riktig og galt. Vi kjenner bare godheten fra menneskelige sammenhenger, men Guds godhet er mer enn vi kan fatte. Dette problemet forsøkte klassisk teologi å løse ved å utarbeide en teologi om analoge utsagn, som ble presentert mer detaljert i kommentaren til salme 93. Når vi bruker ordet «god», så kan vi ut fra vår jordiske erfaring ane at Gud har denne egenskapen, bare i en grad som vi ikke kan begripe. Noe tilsvarende gjelder alt det andre vi sier om Gud.
Inne i salmens oppramsingen av Guds gode og store «egenskaper» finner vi to vers som fra gammelt av har vært brukt som bordbønn:
Alles øyne ser hen til deg, og du gir alle føde i rette tid. Du åpner din hånd, og metter alt som lever, med velsignelse. [vv 15‒16]
Kan det tenkes en bedre innledning på et måltid? Våre tanker går naturlig nok til Kristi vakre ord:
Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? [Matt 6:25‒27]
Ja, men … Er ikke dette bare en vakker drøm? Virkeligheten er så mye barskere. Mange lever i den ytterste fattigdom, og flere steder i verden dør barn av sult. Vi må bare innrømme at dette er et vanskelig problem, og mange kloke hoder har balet med det.
Denne kommentaren forsøker ikke å komme med noen god forklaring på denne tilsynelatende uoverensstemmelsen mellom bibelske ord og virkeligheten, men vi kan stille noen viktige spørsmål. Det er nemlig mange av oss som har det bra, ofte veldig bra, kanskje altfor bra, men glemmer vi å takke Gud for den gaven? Og minst like viktig: Husker vi å be for dem som har det vanskelig, og gjør vi selv nok for å lindre andres nød?
Kristne kan også gi ordene i salmens «bordbønn» en mening som går dypere enn til vår middag ‒ vi er flinke til å lese nye tanker inn i salmenes gamle ord ‒ for versene 15‒16 uttrykker godt hva vi kan takke for i nattverdens sakrament, som metter alt som lever, med velsignelse.
Salme 145 inneholder mange bibelske referanser og nesten-sitater. Vi skal ikke gå i detalj, men én henvisning bør nevnes. I vers 8 står det at
nådig og barmhjertig er Herren, langmodig og rik på miskunn.
Det minner oss om hva Gud ropte til Moses på Sinai:
Herren, Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet! [2 Mos 34:6; fra Bibelen 1978/85].
Det er noen gode ord å ta med seg.
#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis #salme145
Lytt til hans røst i dag 