Salme 147 ‒ Lovsyng Herren, Jerusalem

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼

  1 Det er godt å lovsynge Gud,
                godt og velsignet å prise hans navn.
  2 Herren bygger Jerusalem,
                han samler de spredte av Israel.
  3 Han leger de sønderknustes hjerter
                og forbinder deres sår.
  4 Han fastsetter stjernenes tall
                og kaller dem alle ved navn.
  5 Vår Herre er stor og veldig,
                hans innsikt er uten mål.
  6 Herren holder de ydmyke oppe
                og bøyer de gudløse til jorden.

  7 Syng for Herren med takk,
                spill for ham på harpen.
  8 Han dekker himmelen med skyer,
                og sender jorden regn.
     Han lar li og bakke gro med gress
                og urter til menneskets tjeneste.
  9 Han gir kveget føde
                og ravnunger det de skriker etter.
10 Hans hu står ikke til hestens styrke
                og heller ikke til rappfotet mann.
11 Herren har behag i de gudfryktige,
                de som bier på hans miskunn.

(Her begynner del 2 av salmen.)

12 Lovsyng Herren, Jerusalem,
                Sion, pris din Gud.
13 Han gjør dine portbommer sterke
                og velsigner dine barn i ditt hus.
14 Han gir fred på dine landemerker,
                med beste hvete metter han deg.
15 Han sender sitt bud til jorden,
                hastig løper hans ord.
16 Som ull lar han sneen falle,
                og drysser rim som aske.
17 Han kaster hagl ut som smuler,
                og hvem kan stå seg mot hans frost?
18 Han sender sitt ord, og isen smelter,
                hans vind blåser, da strømmer vannet.
19 Han forkynte sitt ord for Jakob,
                gav Israel sine bud og dommer.
20 Slik gjorde han ikke mot andre folk,
                de kjenner ikke hans lovbud.

Salme 147 klassifiseres som en lovsang. Den er en av de siste hallel-salmene. Salmen tilhører den siste av Salmenes boks fem «bøker». (Se mer om typer og gruppering av salmene i Kaos eller orden.)

TIDEBØNNENE deler salme 147 i to deler mellom versene 11 og 12. Årsaken er at TIDEBØNNENE følger tradisjonen fra de gamle oversettelsene til gresk [Septuaginta] og latin [Vulgata]. Der utgjør salme 146 første del av salme 147 i den hebraiske originalen [vv 1‒11], mens den greske og latinske versjonen av salme 147 bare omfatter den andre delen av den hebraiske teksten [vv 12‒20]. Liturgiske bøker i Den katolske kirke følger vanligvis Vulgatas oppdeling. Se også oversikten over salmenummer. I denne kommentaren har jeg imidlertid å se på salmen som en helhet, slik vi også finner den i Bibelen 2011. Den første delen brukes i laudes på torsdag i uke 4, og den andre i laudes på fredag i både uke 2 og uke 4. KF-TIDEBØNN benytter den i laudes på onsdag.

Salme 147 består av tre avsnitt med samme struktur. Hvert avsnitt innledes med en oppfordring til å lovprise Gud, fulgt av en rekke gode grunner ‒ presentert litt hulter til bulter! ‒ som forteller oss hvorfor lovsang er viktig.

Det første avsnittet innledes med Det er godt å lovsynge Gud [v 1]. Så får vi høre at han bygger Jerusalem og samler de spredte av Israel [v 2], muligens en henvisning til jødenes retur etter eksilet i Babylon og gjenoppbyggingen av Jerusalems murer under Nehemja, guvernør i Judea [Neh 3‒6]. Deretter får vi vite at den mektige og allvitende Herren over kosmos [vv 4‒5] også har omsorg for sønderknuste og ydmyke mennesker [vv 3,6]. Her er det spennvidde fra det helt store til det lille, for han som bygger og leger, er også Skaper.

Syng for Herren med takk [v 7] er begynnelsen på det neste avsnittet. Der er hovedpoenget at Gud sørger for regn så naturen kan gi føde til alt levende [vv 8‒9], og ‒ nesten litt mal apropos ‒ nevner salmisten at Gud har mer sans for gudfryktige mennesker enn styrke i kamp [vv 10‒11].

Til slutt kommer et lengre avsnitt, hvor oppfordringen er Lovsyng Herren, Jerusalem [v 12]. Også dette avsnittet er svært sammensatt. Vi får høre at Gud verner, velsigner og gir fred [vv 13‒14a] og at han gir bud, ord og dommer [vv 15,19‒20]. I tillegg gir han fuktighet til jorden [vv 16‒18], slik at den tørre jorden kan gi føde [v 14b].

Når vi leser denne salmen, kan vi få inntrykk av at Salmisten i sin begeistring for Gud ramser opp alt han i farten kommer på av alle Guds velgjerninger. Budskapet hans er at en slik god Gud må lovprises, og den oppfordringen tar vi gjerne.

Helt til slutt kan det nevnes at kristne fra gammelt av har lest denne salmen i lys av evangeliene. Mens Jesus var blant oss, viste han omsorg for dem som var i nød [v 3], og ikke bare det, for Johannes understreker også hans rolle i skaperverket, han er skaper-Ordet [Joh 1:1‒3]. Kristne har også merket seg verselinjen med beste hvete metter han deg [v 14b]. I den leser de inn i den enda en god grunn til å prise og takke Gud, for han gir seg selv til oss i nattverdsbrødet.

#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis #salme147

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼