▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼

  1 Lov Herren fra himmelen,
                lov ham i det høye.
  2 Lov ham, alle hans engler,
                lov ham, alle hans hærer.
  3 Lov Herren, sol og måne,
                lov ham, hver lysende stjerne.
  4 Lov ham, himlenes himler,
                og du vann over himmelens hvelv.
  5 De skal prise Herrens navn,
                for han bød og de ble til.
  6 Han gav dem en plass for evig,
                en lov som ikke rokkes.

  7 Lov Herren fra jorden,
                dere havets dyr og store dyp,
  8 ild og hagl, sne og tåke,
                du stormvind som setter hans ord i verk,
  9 fjell og alle hauger.
                frukttrær og alle sedertrær,
10 ville dyr og all slags fe,
                dyr som kryper og fugler som flyr,
11 dere jordens konger og alle folk,
                fyrster og jordens høvdinger,
12 unge menn og jomfruer,
                alle sammen, barn og gamle,
13 alle skal love Herrens navn,
                for hans navn alene er opphøyet.
     Hans herlighet
                omspenner jord og himmel.
14 Ny kraft og styrke gir han sitt folk,
                til stolthet for alle hans venner,
     for Israel ‒
                det folk som står ham nær.

Salme 148 er lovsang. Den er en av de siste hallel-salmene. Salmen tilhører den siste av Salmenes boks fem «bøker». (Se mer om typer og gruppering av salmene i Kaos eller orden.)

TIDEBØNNENE bruker denne salmen i laudes på søndag i uke 3. KF-TIDEBØNN benytter den i vesper på torsdag.

Det er ikke mange, om noen, andre salmer i Salmenes bok som jubler mer enn denne hymnen: Når vi regner med de to Halleluja! som innleder og avslutter salmen (utelatt i TIDEBØNNENE), finner vi hele tolv ganger uttrykk for lovprisning (lov, skal prise, skal love).

Salmen har en struktur som både er enkel og finurlig. Den består av to deler [vv 1‒6,7‒14]. Begge avsnittene innledes med en lang oppfordring til å prise Gud og avsluttes med en kortere begrunnelse ‒ innledet med konjunksjonen for ‒ som forteller oss hvorfor lovsang er så viktig [vv 5b–6,13b‒14]. I begge tilfeller er det Herrens navn, det vil si Gud selv, som skal prises [vv 5a,13a].

Vi legger merke til at jubelen kommer ovenfra i den første delen, Lov Herren fra himmelen [v 1], og nedenfra i den andre, Lov Herren fra jorden [v 7a], ja, faktisk helt fra havdypet [v 7b]. Det er som om jubelen brer seg i to mektige bevegelser nedover og oppover helt til de møtes i gudsfolket Israel, som lovpriser Jahve, antakelig i Tempelet på Sion [v 14]. Og hvem er det som lover Jahve på denne måten? Jo, det er alt det han har skapt i himmelen, i det store universet og på vår lille jord. På poetisk vis personifiserer salmisten alt det skapte slik at jubelen kan lyde. De som er samlet i Tempelet, synger altså sammen med to mektige «kor», et himmelsk og et jordisk.

Dette er da stort! Det er det mange som synes, for flere har latt seg inspirere av denne salmen. Mange mener at den store lovsangen til Hananja, Asarja og Misjael [Dan 3:52–90], da de var kastet i en ovn, var influert salme 148. Frans av Assis skal også ha vært inspirert av den da han skrev sin Solsang. Det samme er visstnok tilfelle med Hymne à la Matière av Pierre Teilhard de Chardin, en jesuittisk teolog, paleontolog og evolusjonsfilosof.

I Det nye testamentet finnes et vers som i kortform uttrykker det samme som salme 148:

Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, og alt det som er i dem, hørte jeg si: Ham som sitter på tronen, og Lammet tilhører velsignelsen og æren og prisen og styrken i all evighet. [Åp 5:13]

#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis #salme148

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼