▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼

  1 Syng en ny sang for Herren.
                Syng hans pris i de frommes forsamling.
  2 Israel skal fryde seg i sin skaper,
                Sions barn juble for sin konge.
  3 De skal love hans navn med dans,
                synge for ham til pauke og sitar.
  4 For Herren elsker sitt folk,
                kroner de saktmodige med seier.

  5 Hans fromme skal juble med ære,
                rope av fryd på sitt leie.
  6 Med lovsang til Gud i sin munn
                og tveegget sverd i hånd.
  7 For å fullbyrde hevn over folkene
                og straffe folkeslag.
  8 For å binde deres konger med lenker
                og legge i jern deres fyrster.
  9 For å fullbyrde den dom som er skrevet,
                til ære for alle hans fromme.

Salme 149 klassifiseres som en lovsang. Den er en av de siste hallel-salmene. Salmen tilhører den siste av Salmenes boks fem «bøker». (Se mer om typer og gruppering av salmene i Kaos eller orden.)

Uttrykket en ny sang [v 1] er omtalt i kommentarene til salmene 33 og 96.

TIDEBØNNENE bruker denne salmen i laudes på søndag i uke 1. KF-TIDEBØNN benytter den ikke i ukens laudes eller vesper.

Mange synes at salme 149 er litt vanskelig når den går fra lovprisende jubel til hevn og kamp med tveegget sverd.

Den begynner med en oppfordring til å lovprise Jahve med sang, dans og musikk, for han er en skaper og himmelsk konge som elsker sitt folk, kroner de saktmodige med seier [vv 1‒4]. Når vi vet at ordet seier har valøren frelse [Brueggemann & Bellinger 2014:615], så gir denne første delen av salmen oss en følelse av harmonisk glede og jubel.

Så blir det imidlertid plutselig barskt, for den andre delen av salmen ser ut til å forherlige vold i Guds navn [vv 5‒9]. Fra å lovprise skaper-kongen som elsker og frelser sitt folk, presenter salmen oss nå for et folk som ser ut til å juble for Gud over sine krigerske bragder, som om denne militære aktiviteten var en tjeneste for ham. Det er ikke rart at salme 149 ble brukt ‒ for ikke å si, misbrukt! ‒ som hymne i to religionskriger mellom protestanter og katolikker, i Bondeopprøret (1524–1525) og i Tredveårskrigen (1618‒1648), begge på tysk jord.

Blar vi i salmekommentarer, finner vi mange ulike forklaringer ‒ og bortforklaringer! ‒ på problemet med voldsforherligelsen i salmens andre del. Her er fire eksempler [med informasjon fra Davidson 1998:476‒488, John Paul II 2004:22‒24, Quesson 1978:331‒335 og Deissler 1968:315‒318]:

1) Salmen kan referere til og prise Gud for erobringen av Kanaan, det lovede landet, etter utvandringen fra Egypt.

2) I Makkabeer-tiden (i det andre århundre f.Kr.) kjempet jødiske opprørere mot Selevkidenes makt og forsøk på å innføre hellenistisk tro og kultur. Salme 149 kan være oppstått i denne tiden og referere til motstandskampen.

3) Salmen er verken historisk eller oppstått i en samtidig konflikt, men den kan derimot være et uttrykk for jødenes fremtidshåp i den vanskelige tiden etter eksilet i Babylon, et håp med messiansk anstrøk.

4) Voldsuttrykkene kan imidlertid også forstås poetisk som kampen mot det som er ondt i vår menneskelige tilværelse, en kamp som kan føres med ublodige midler. Det betyr at den som ber denne salmen kan legge inn i teksten den makten, uretten, utbyttingen, nøden, lidelsen o.s.v. som hun eller han kjemper mot. Da blir salmen «from» og fredelig.

Spørsmålet om hva salmisten selv mente da salmen ble skrevet, er kanskje ikke så viktig. Kristen tradisjon har som oftest holdt seg til alternativene 3 og 4.

Det messianske fremtidshåpet (punkt 3) ble oppfylt med Jesu Kristi komme, virke, lidelse, korsdød og oppstandelse. Da ble dødens makt brutt og vi kan prise Gud for den seier eller frelse salmen nevner [v 4, se ovenfor]. Vi kan også utvide perspektivet til å omfatte Kristi gjenkomst. Johannes’ Åpenbaring gir i kapittel 19 en profetisk og symbolsk skildring av denne striden ved tidenes ende. Kristne kan på denne måten gjøre salmens ord til sine egne. Da blir lovprisningen ekte.

Det har imidlertid også noe for seg å legge våre egne intensjoner inn i salmens tekst (punkt 4) ‒ det er det som er nevnt i forbindelse med andre salmer og omtalt som eisegese. Vi kan tenke på alt arbeid mot urettferdighet, misbruk og konflikt og på alle aktiviteter som bidrar til fred og velferd. Da blir salme 149 en bønn i tråd med de tre første bønnene i Fadervår.

#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis #salme149

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼