Salme 23 ‒ Herren er min hyrde

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼

  1 Herren er min hyrde, meg fattes intet.
  2           Han lar meg ligge i grønne enger.
     Han leder meg til hvilens vann
  3           og gir meg nye krefter.
     Han fører meg på rettferds stier
                til ære for sitt navn.
  4 Selv om jeg vandrer i dødsskyggens dal,
                skremmer det onde meg ikke.
     For du er med meg,
                din kjepp og din stav, de trøster meg.
  5 For fiendens øyne dekker du mitt bord
                og salver mitt hode med olje,
                mitt beger flyter over.
  6 Bare miskunn og det som godt er
                skal følge meg alle dager,
     og jeg får bo i Herrens hus
                gjennom lange tider.

Salme 23 klassifiseres som en tillitssalme. Den tilhører den første av Salmenes boks fem «bøker». (Se mer om typer og gruppering av salmene i Kaos eller orden.)

TIDEBØNNENE bruker ikke salme 23 i laudes eller vesper. KF-TIDEBØNN benytter imidlertid salmen i vesper på søndag.

Dette er en svært populær salme, og det er ganske naturlig, for det er ikke mange av tekstene i Salmenes bok som i et enkelt språk uttrykker en så umiddelbar tillit til Gud. Det beste ville kanskje være å si: «Her har du en enkel og dyp salme. Den forstår du sikkert uten hjelp. Les den og bruk den når du trenger en oppmuntring i livets tyngre dager.» La oss likevel se litt nærmere på den.

Det første vi merker oss, er at de fire første versene omtaler Jahve som en hyrde, mens han i de to siste versene synes å være en gjestfri vert, som gir husly, mat og drikke i overflod. Akkurat dette har noen bibelkyndige gjort til et problem, for hvordan kan Jahve samtidig være gjeter og vert? Og ikke bare det, for hvor er flokken til hyrden? Ordinært passer han jo på en mengde dyr, men i salmen synes denne flokken å være redusert til én person.

Vi kan la den faglige diskusjonen ligge og heller legge vekt på salmens budskap: Gud passer på meg, akkurat som en gjeter har omsorg for hvert enkelt dyr i flokken ‒ Herren er min hyrde, meg fattes intet [v 1] ‒ og han gir meg det jeg trenger for sjel og legeme, hver dag ‒ Bare miskunn og det som godt er skal følge meg alle dager [v 6].

Hyrde-bildet er for øvrig svært vanlig i hele Bibelen, både i Det gamle og Det nye Testamentet, og det har to nokså ulike betydninger.

Det mest konkrete er selvsagt gjeteren som passer dyr i utmarka. Vi må huske på at det gamle Israel var et jordbruksland hvor dyrehold var viktig og hvor rikdommen ofte ble målt i antall dyr man eide. Hyrden passet på at dyrene var samlet, at de ble ledet til gode beiteplasser og kilder med vann og at villdyr ble jaget bort ‒ din kjepp og din stav, de trøster meg [v 4]. Bibelen forteller ofte om hyrdens varme omsorg for dyrene:

Som en hyrde skal han [Herren] vokte sin hjord;
i sin arm skal han samle lammene,
og ved sin barm skal han bære dem;
de får som har lam, skal han lede.

[Jes 40:11; fra Bibelen 1930].

Når israelittene ba salme 23, mintes de nok også flukten fra Egypt og den lange vandringen gjennom ørkenen til det lovede landet: og jeg får bo i Herrens hus gjennom lange tider [v 6]. Da ledet Jahve dem som gjeteren tar vare på sin beiteflokk. Noen salmer henviser til ørkenvandringen og uttrykker det slik:

Du førte ditt folk som en hjord ved Moses’ og Arons hånd. [Sal 77:21; se også Sal 80:2 og 95:7]

I det perspektivet blir det to siste versene av salme 23 kanskje mer begripelige, for etter at folket hadde slått seg ned i Kanaan, så de på Jahve som en vert som ga dem et sted å bo og en overflod av god mat og drikke.

Som nevnt, har hyrde også en annen betydning, som sikkert kan ha inspirert folk når de brukte denne salmen. I gamle Midtøsten var det nemlig vanlig å se på kongen som en hyrde som forsvarte folket mot fiender og sørget for sine undersåtters velferd. Det kan være at salmisten hadde ideen om Jahve som hyrde-konge i tankene da han skrev For fiendens øyne dekker du mitt bord [v 5].

Så må vi vende blikket mot Det nye testamentet. Der ser vi at Jesus i evangeliene omtaler seg selv og blir omtalt i de andre skriftene som en hyrde. Det er et kjært bilde for alle kristne, og de har også overført ordet til dem som har ansvaret for menigheten eller kirken. Pastor er et latinsk ord som nettopp betyr «hyrde».

I den tidlige kirken ble salme 23 brukt når en nyomvendt ble tatt inn i fellesskapet med dåp, konfirmasjon og nattverd i samme seremoni [Quesson 1979:43‒44]. Når de sang Han leder meg til hvilens vann og gir meg nye krefter [vv 2‒3], tenkte de på dåpen. Konfirmasjonen inkluderte salving: og salver mitt hode med olje [v 5]. Seremonien ble avsluttet med nattverd: dekker du mitt bord […] mitt beger flyter over [v 5].

La oss avslutte med tre klipp fra Det nye testamentet, til inspirasjon og ettertanke (sitert fra Bibelen 1978/85, som bruker ordet «hyrde» og ikke «gjeter», som i Bibelen 2011). Legg merke til at det første sitatet er et eksempel på hyrde med den kongelige betydningen. I det siste ser vi Åpenbaringsbokens paradoksale bruk av Lammet som symbol for Kristus ‒ at Lammet er hyrde, er unektelig litt pussig språkbruk, men vi forstår nok budskapet likevel.

Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en høvding, som skal være hyrde for Israel, mitt folk. [Matt 2,6]

Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene. [Joh 10:11]

Dere var som bortkomne sauer, men har nå vendt om til ham som er hyrde og tilsynsmann for deres sjeler. [1 Pet 2:25]

For Lammet, som står midt foran tronen, skal være deres hyrde og føre dem til kilder med livets vann, og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. [Åp 7:17]

#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis #salme23

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼