▲ Forrige kapittel Innhold (meny) Neste kapittel ▼
1 Herrens er jorden og alt den bærer,
jorderik og alle som bor der.
2 Han festet den over havet,
den står fast over vannene.
3 «Hvem kan stige opp på Herrens fjell?
Hvem kan stå i hans helligdom?»
4 «Den som har rent hjerte og skyldfrie hender,
som ikke farer med svik og ikke sverger falsk.
5 Han mottar velsignelse fra Herren,
rettferdighet fra Gud, sin frelser.»
6 «Dette er den ætt som søker Herren,
Jakob som søker ditt åsyn.»
7 «Porter, løft deres buer, spring opp, evige dører,
for herlighetens Konge kommer.»
8 «Hvem er den herlighetens Konge?»
«Herren, den veldige, sterk i strid.»
9 «Porter, løft deres buer, spring opp, evige dører,
for herlighetens Konge kommer.»
10 «Hvem er den herlighetens Konge?»
«Herren, den Høyeste,
han er herlighetens Konge.»
Salme 24 klassifiseres som en lovsang, som kan ha vært brukt som en inngangsliturgi ved Tempelet. Den tilhører den første av Salmenes boks fem «bøker». (Se mer om typer og gruppering av salmene i Kaos eller orden.)
TIDEBØNNENE bruker denne salmen i laudes på tirsdag i uke 1 og som en alternativ invitatoriesalme (se mer om det i kommentaren til salme 95). I katolsk liturgi brukes den dessuten under prosesjonen på palmesøndag. KF-TIDEBØNN benytter den ikke i ukens laudes eller vesper.
Når vi leser denne fine salmen, ser vi straks at den har tre deler. Først kommer en kort hymne [vv 1‒2], som får oss til å tenke på skapelsesberetningen i begynnelsen av Bibelen. Deretter kommer en dialog mellom folk som ber om adgang til Tempelet og de som vokter porten, kanskje levitter [vv 3‒6]. Her spørres det om hva som kreves for å få adgang, og svaret er ikke rituell renhet, men god moral. Denne delen av salmen har mye til felles med salme 15. Tredje del løfter blikket: Her ser det ut til at det er Jahve selv som kommer, poetisk fremstilt som en veldig stridsmann, så mektig at tempelporten må utvides for at han skal kunne gå inn [vv 7‒10].
De skriftlærde har gitt oss mange tolkninger av denne sammensatte salmen.
Noen har antydet at salme 24 kan ha tilhørt liturgien ved en prosesjon hvor paktkisten, Arken, ble båret gjennom byen, utenfor Tempelet. Salmen ble i så fall antakelig brukt når prestene og levittene (og folket?) med Arken igjen skulle passere tempelporten.
Andre mener at salme 24 kan har vært del av en inngangsliturgi når pilegrimene ved en av de store, jødiske høytidene kom til Tempelet. Sion var for dem Herrens fjell [v 3a] og Tempelet hans helligdom [v 3b], israelittenes viktigste kultsted. Det var sikkert et stort øyeblikk å kunne be denne salmen ved tempelporten.
Vi som er kristne, kan neppe unngå å trekke en parallell til Jesus som den siste påsken red til Tempelet på et esel mens folkemengden jublet og viftet med palmer [bl.a. Matt 21:1‒13]. Det er det mange kirker gjentar palmesøndag som en liturgisk handling før messen. Da samler man seg på et passende sted utenfor kirken. Alle har grønne grener i hendene, hører evangeliet om Jesu inntog og får grenene velsignet. Deretter går man i prosesjon, vifter med grenene mens salme 24 blir sunget. I sørligere, katolske land blir dette ofte gjort til stor folklore, blant annet ved å dramatisere dialogen i versene 3‒10 før alle går inn i kirken.
I tillegg til denne liturgiske bruken av salmen, er det ikke vanskelig å aktualisere den i vårt liv som kristne. For oss kristne er kirken vårt fysiske «tempel», og dit går vi til personlig bønn, liturgi og møte med Jesus i bibellesninger, forkynnelse og sakramenter. Det kan vi ha i tankene når vi leser eller ber salme 24.
Gud er imidlertid ikke bundet til et jordisk sted, hverken for jødene eller for oss kristne:
Men bor Gud virkelig på jorden? Se, himmelen og himlers himmel kan ikke romme deg, langt mindre dette huset som jeg har bygd. [1 Kong 8:27]
Selv om kirken er et hellig sted, er hver enkelt av oss Herrens tempel:
Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? […] For Guds tempel er hellig, og dette Tempelet er dere. [1 Kor 3:16‒17]
Vi kan altså be salme 24 og åpne våre indre dører og slippe Jesus, herlighetens Konge [vv 7‒10], inn i våre hjerter. Det er grunnen til at denne salmen kan benyttes som invitatoriesalme ved begynnelsen av dagens tidebønner.
Salme 24 har også vært inspirasjonen til de tre siste versene av den populære salmen Gjør døren høy, gjør porten vid [tekst: Georg Weissel 1642, gjendiktning: N.J. Holm 1829 og M.B. Landstad 1861]:
Gjør døren høy, riv stengsel ned, / i hjertet rom for ham bered, / så kommer ærens konge sterk / og fremmer i deg alt Guds verk.
Mitt hjertes dør jeg åpner deg, / o Jesus, kom hit inn til meg, / og ved din nåde la det skje / at jeg din vennlighet må se.
Ja, ved din hellig Ånd det gjør / vi daglig åpner deg vår dør, / og deg oss kun til frelse vet, / velsignet i all evighet!
Å be salme 24 er derfor å tre inn i bønnens hellige rom, uansett hvordan og hvor vi ber, alene eller sammen med andre, hos oss selv, i naturen eller i kirken. Vi bærer «Tempelet» med oss og kan få adgang når og hvor vi vil. La oss derfor være den ætt som søker Herren, Jakob som søker ditt åsyn [v 6].
#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis #salme24
Lytt til hans røst i dag 