Salme 29 ‒ Herrens røst med velde

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼

  1 Gi Herren ære, Guds sønner,
               gi Herren ære og makt.
  2 Gi Herren pris og ær hans navn,
               tilbe Herren i hans hellige tempel.
  3 Herrens røst lyder over vannet,
               ærens Gud lar tordenen drønne,
               Herren over det veldige hav,
  4 Herrens røst med velde,
               Herrens røst med herlighet.
  5 Herrens røst knekker sedertrær.
               Herren splintrer Libanons sedre.
  6 Han får Libanon til å bykse som en kalv,
               Sirjonfjellet som en okse.
  7 Herren kløver med flammende ild.
  8           Hans røst får ødemarken til å beve, #
               Kadesj’ ørken til å skjelve.
  9 Herrens røst får hinden til å kalve,
     trærne til å miste løvet.
               Alt i hans tempel roper: «Ære!»
10 Herren troner over storflommen,
               Herren er konge for evig.
11 Herren gir kraft til sitt folk,
               Herren signer det med fred.

Salme 29 klassifiseres som en lovsang. Den tilhører den første av Salmenes boks fem «bøker». (Se mer om typer og gruppering av salmene i Kaos eller orden.)

# Som nevnt i kommentaren nedenfor, er et av salmens viktige poetiske virkemidler at uttrykket Herrens røst blir gjentatt syv ganger. Oversettelsen i TIDEBØNNENE har dessverre kamuflert dette litt ved to ganger å omskrive uttrykket. I vers 7 står det bare Herren og i vers 8a leser vi Hans røst. Bibelen 2011 har trofast fulgt den hebraiske originalen og har alle syv gjentakelsene: Herrens røst kløver med flammende ild. / Herrens røst får ødemarken til å beve, […] [vv 7,8a].

TIDEBØNNENE bruker denne salmen i laudes på mandag i uke 1. KF-TIDEBØNN benytter ikke salme 29 i ukens laudes eller vesper.

Den ene Gud

Denne salmen har visse likheter med hymner til den kanaanittiske guden Baal-Hadad, en hedensk storm- og krigergud, og det har gitt opphavet til en del spekulasjon. Ble jødefolket påvirket av religionen til den opprinnelige befolkningen da de erobret Kanaans land, en religion med et panteon av guder?

Eller skrev salmisten denne hymnen nettopp for å vise kontrasten mellom jødenes tro på den ene Gud og nabofolkenes polyteisme? Salmens innledning kan tyde på det: Gi Herren [Jahve] ære, Guds sønner [sønner av El], gi Herren [Jahve] ære og makt [v 1]. Guden El var nemlig den høyeste i det kanaanittiske panteon. Uttrykket sønner av El kan derfor være nesten ironisk, som om salmisten egentlig hadde dette i tankene: «Dere er ikke sønner av noen ordentlig Gud; dere er i høyden engler eller andre himmelkrefter ‒ om dere overhodet er til. Det er bare Jahve vi kan lovprise, han alene har ære og makt.» For den tidens jøder ville i så fall beskrivelsen av det voldsomme uværet [vv 3‒9] ha vært et veldig sterkt poetisk virkemiddel. De kjente antakelig til Baal-guden attributter, og i salme 29 brukes nettopp disse kjennetegnene for å vise at Jahve ikke bare er den største, men den eneste Gud. (Jødefolkets religiøse utvikling fra polyteisme til monoteisme omtales noe mer detaljert i kommentaren til salme 86.)

Poetiske gjentakelser

Beskrivelsen av stormen, som kommer inn fra Middelhavet (det veldige hav, v 3) og sveiper over landet fra nord (Libanon, Sirjon = Hermonfjellet, v 6) til sør (Kadesj, v 7), er imidlertid ikke det eneste poetiske virkemiddelet i denne sterke hymnen. Vi legger også merke til den hyppige bruken av gjentakelser.

I alle de gammeltestamentlige salmene ‒ og for øvrig i hele Bibelen ‒ ser vi at mange uttrykk straks blir gjentatt lett omskrevet, slik som for eksempel i denne salmens andre vers. Der står det først: Gi Herren pris og ær hans navn; og i neste halvvers leser vi: tilbe Herren i hans hellige tempel. Tilsvarende parallellitet finner vi i nesten alle versene i hymnen.

Repetisjon av ord og begreper er en annen variant, og den er veldig uttalt i salme 29. Det gir en fin poetisk rytmikk, og samtidig blir det som er viktig hamret inn i vår bevissthet. Mest påfallende er uttrykket Herrens røst, som gjentas syv ganger (se kommentaren merket med # ovenfor), kanskje fordi tallet syv står for det som er perfekt. Vi har allerede sett at salmen er en monoteistisk hymne. Derfor er det kanskje ikke tilfeldig at navnet Herren (Jahve) gjentas hele atten ganger. Og et siste eksempel: Ordet ære gjentas fire ganger.

Torden ‒ Herrens røst

Denne salmen lovpriser Guds ære og makt [v 1].

Herrens røst er det som bringer noe til å skje. Allerede Bibelens første kapittel lærer oss at det Gud sa, skjedde. Fra intet ga skaperordet eksistens til noe nytt: Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys. [1Mos 1:3].

I salme 29 roper Jahve med tordenstemme, midt i det voldsomme uværet som symboliserer hans enorme makt. Dette sterke diktet river oss med og maner oss til tilbedelse: Gi Herren ære [v 1].

Torden er en hyppig brukt metafor for den mektige Gud, i både Det gamle og Det nye testamentet. Her er noen flere eksempler på at Gud taler med tordenrøst:

Da Moses og jødefolket var ved Sinai-fjellet leser vi:

Da det ble morgen den tredje dagen, tok det til å tordne og lyne. […] Men Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud […] Moses snakket, og Gud svarte ham med høy røst. [2 Mos 19:16,17,19]

I Johannesevangeliet står det:

«[…] Far, la ditt navn bli herliggjort!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.» Mengden som sto omkring og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.» Da sa Jesus: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres.» [Joh 12:28‒30]

Og til slutt et klipp fra Johannes’ åpenbaring:

Engelen satte sin høyre fot på havet og den venstre på jorden  og ropte med kraftig røst, som når en løve brøler. Da han hadde ropt, lød røstene av de syv tordener. Etter at de syv tordener hadde talt, ville jeg til å skrive. Men da hørte jeg en røst fra himmelen som sa: «Sett segl for det som ble sagt av de syv tordener, skriv det ikke ned!» [Åp 10:2‒4]

Det er for øvrig artig for oss ‒ som nettopp har sett at salme 29 nevner Herrens røst syv ganger ‒ at vi i dette sitatet hører om syv tordener. Det er kanskje ikke tilfeldig.

Når vi ber denne flotte hymnen, kan vi la dens sterke poesi påvirke oss slik at vår bønn blir en ekte tilbedelse av den mektige Gud, en Gud som riktignok ikke bare tordner, men som også taler til oss i det stille, i Bibelens ord og i bønnen.

#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis #salme29

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼