▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼

  2 Herre, jeg opphøyer deg, for du berget meg
                og lot ikke mine fiender glede seg over meg.
  3 Herre, min Gud, jeg ropte til deg
                og du helbredet meg.
  4 Du løftet meg fra dødens land,
                du kalte til livet fra gravens dyp.

  5 Lovsyng Herren, hele hans folk,
                pris hans hellige navn.
  6 Kort varer hans vrede,
                hele livet hans velbehag.
    Om gråt er vår aftengjest,
                er morgenen full av fryd.

  7 Jeg tenkte den gang jeg var trygg:
                «Jeg rokkes aldri i evighet.»
  8 Herre, du festet min trygghet i nåde,
                du skjulte ditt åsyn, da ble jeg redd.

  9 Jeg ropte, min Gud, til deg
                og tryglende bad jeg til Herren:
10 «Hva vinning har du av mitt blod,
                av at jeg synker i graven?
     Kan støvet synge din pris,
                rope din sannhet ut?
11 Herre, hør meg i din nåde;
                Herre, kom meg til hjelp.»

12 Du vendte sorgen til dans
                og skiftet min botsdrakt med gledens skrud,
13 så sjelen kan synge din pris
                og evig takke deg, Herre, min Gud.

Salme 30 klassifiseres som en individuell takkesalme. Den tilhører den første av Salmenes boks fem «bøker». (Se mer om typer og gruppering av salmene i Kaos eller orden.)

TIDEBØNNENE bruker denne salmen i vesper på torsdag i uke 1. KF-TIDEBØNN benytter ikke salme 30 i ukens laudes eller vesper.

I salme 30 takker salmisten Herren (Jahve) for at han ble reddet fra dødens land [v 4], men hva som konkret hadde truet ham, er litt usikkert. Hadde Gud reddet ham fra farlige fiender [v 2]? Eller var han blitt helbredet fra en dødelig sykdom [v 3]? Denne uklarheten er imidlertid en fordel for oss, for da blir det lettere for oss å lese inn i teksten de problemene vi selv er blitt kvitt. På den måten kan vi bruke denne fine salmen i vår egen takksigelse.

En ting er imidlertid sikkert: For salmisten er det Herren som har fridd ham fra dødens grep. Det er budskapet i de tre første versene, og derfor kaller han til lovprisning og takk i de neste to versene.

Legg merke til at han her skifter til flertall ‒ Lovsyng Herren, hele hans folk [v 5]. Vi kan forestille oss at salmisten står i Tempelet. Først forteller han dem som er sammen med ham om det Gud har gjort for ham, og så oppfordre han alle til å delta i takksigelsen med disse vakre ordene: Kort varer hans vrede, hele livet hans velbehag. Om gråt er vår aftengjest, er morgenen full av fryd. [v 6]

Salmisten stopper imidlertid ikke her, han har et viktig budskap, som han kanskje forteller til folket i Tempelet: Det er farlig å glemme Gud! Selv hadde han nemlig vært overmodig. Han trodde at han ikke hadde behov for Gud for å være trygg [v 7]; han så ikke at tryggheten var en gave [v 8a] ‒ Herre, i din velvilje satte du meg på fast fjell [sitert etter den mer ordrette oversettelsen i Bibelen 2011]. Men da ulykken kom, opplevde salmisten at Gud var blitt borte, og han fikk angst [v 8b].

Dette er noe også vi kan ta lærdom av, for det er ofte lett å tro at vår trygge velstand bare skyldes egen innsats. Glemmer vi at mye egentlig er gave? At vi har mye å takke Gud for? Er det sorgløse overflodslivet årsaken til den religiøse likegyldigheten som preger mange mennesker i dag? Men når Gud er blitt borte, er det ikke rart at eksistensiell angst melder seg om ulykken skulle melde seg.

Det er viktig hver dag å takke Gud for familie, venner, mat, klær, varme, helse, fred ‒ og for troen og kirken ‒ og å vende oss til ham når vanskelighetene kommer. Det er akkurat det salmisten lærer oss, av egen erfaring. For da ulykken kom, måtte han ty til Gud og be om hjelp [vv 9‒11].

Og hjelp fikk han. Derfor avslutter han slik han begynte, han minner om Guds hjelp, som vendte sorgen til dans, og salmisten jubler sin takksigelse [vv 12‒13].

Og så en liten oppgave til slutt: I mange av kommentarene i denne veiledningen er salmene tolket kristologisk. Hva med denne salmen? Det står jo i vers 4 at Du løftet meg fra dødens land, du kalte [meg] til livet fra gravens dyp. Det kunne få oss til å tenke på Kristi oppstandelse påskemorgen. Som en øvelse kan det kanskje være givende å lese salmen en gang til og ha i tankene at den var Kristi egen bønn.

#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis #salme30

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼