▲ Forrige kapittel Innhold (meny) Neste kapittel ▼
1 Salig den hvis overtredelser er forlatt,
hvis synd er tilgitt.
2 Salig det menneske som er uklanderlig for Herren,
som er funnet uten svik.
3 Jeg syknet hen så lenge jeg tidde,
mens min dag var som et eneste skrik.
4 Dag og natt lå din hånd tungt på meg,
mitt liv visnet bort som
gress under sommerens hete.
5 Jeg har latt deg se min synd,
og ikke skjult mine feilgrep for deg.
Jeg sa: «Jeg vil gå til Herren
og bekjenne min synd.»
Og du, Herre, har utslettet min skyld,
du har tilgitt min synd.
6 Derfor skal den trofaste be til deg i nødens stund.
Om store vannflommer veller frem,
skal de ikke nå ham.
7 Du er min tilflukt, du bevarer meg fra trengsel,
du omgir meg med frelsesjubel.
8 Jeg vil lære deg og vise deg den vei du skal gå.
Mitt blikk skal hvile på deg
og jeg skal gi deg råd.
9 Vær ikke vettløs som hest eller muldyr.
De må tøyles med tømme og
bissel for å komme til deg.
10 Talløse plager venter den gudløse.
Herrens miskunn omgir dem
som setter sin lit til ham.
11 Gled dere i Herren, rop av fryd,
oppriktige av hjertet, bryt ut i jubelsang.
Salme 32 klassifiseres som en individuell takkesalme; delvis er den også en visdomssalme. Ifølge kirkelig tradisjon er den dessuten en botssalme, den første botssalmen som brukes i laudes og vesper. Salmen tilhører den første av Salmenes boks fem «bøker». (Se mer om typer og gruppering av salmene i Kaos eller orden.)
TIDEBØNNENE bruker denne salmen i vesper på torsdag i uke 1. KF-TIDEBØNN benytter ikke salme 32 i ukens laudes eller vesper.
Jeg begynner med et personlig minne, for når jeg leser det femte verset i denne fine salmen ‒ Jeg sa: «Jeg vil gå til Herren og bekjenne min synd.» Og du, Herre, har utslettet min skyld, du har tilgitt min synd. ‒ tenker jeg ofte på en barnemesse for mange år siden, ledet av en av en folkekjær fransiskaner. Som alternativ til syndsbekjennelsen i begynnelsen av messen, sa han til barna: «Hold fram høyre hånd, tenk over alt det gale du har gjort og legg det i hånden.» Etter en stund fortsatte han: «Nå vil Gud tilgi oss, så nå hiver vi alle sammen syndene våre over venstre skulder.» Og alle barna kastet «syndene» bak seg. Presten sa det ikke der og da, men han hadde nok i tankene dette verset hos Jesaja:
Du har reddet min sjel fra ødeleggelsens grav. For du har kastet alle mine synder bak din rygg. [Jes 38:17]
Det er akkurat dette denne salmen handler om: Først å ha syndet og å ha erkjent syndens følger, så å angre, bekjenne og få tilgivelse. Da kaster man alle syndene «bak sin rygg». Derfor var salme 32 en av Augustins yndlingssalmer ‒ ved sitt dødsleie skal han visstnok ha hatt den og noen andre botssalmer oppslått på veggen. Og av samme grunn er salmen den perfekte bønnen i forbindelse med et skriftemål.
Salmisten begynner med to saligprisninger i belærende stil: Et menneske som har syndet blir salig og uklanderlig for Herren når Gud har tilgitt overtredelsene [vv 1‒2]. Dette var en viktig tanke for Paulus, som siterer begge versene i Romerbrevet [4:6‒8].
I de neste fem versene forteller salmisten Gud om sin egen erfaring. Legg merke til at her skifter han fra et upersonlig språk ‒ det menneske [v 2] ‒ til å bli personlig; han bruker pronomener for seg selv og Gud. I poetisk stil beskriver han syndens følger som en smertefull og tærende sykdom [vv 3‒4]. Når vi ber denne salmen, kan vi godt bruke disse to versene som metaforer for vår egen fortvilelse og anger over å ha krenket Gud. Så bekjente salmisten sin synd og fikk tilgivelse; Gud omgir ham med frelsesjubel [vv 5‒7].
Når vi leser disse fem versene, kan vi ha noen ord fra Det nye testamentet i tankene:
Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse. [Fra lignelsen om den bortkomne sauen, Luk 15:7]
Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. […] Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen. [Fra lignelsen om den fortapte sønnen, Luk 15:18,32]
Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. [1 Joh 1:8‒9]
Ekspertene er usikre på hvem som står bak de belærende ordene mot slutten av salmen [vv 8‒10]. Noen hevder at salmisten formidler Guds tale; andre finner det mer sannsynlig at det er salmisten selv som skriver visdomsord. Hvordan det nå enn er, han kommer med sterke formaninger om å holde seg på den rette vei.
De to lignelsene til Jesus, som ble sitert ovenfor, ender med glede over synderens omvendelse. På samme måte slutter også salmen med fryd og jubelsang, for nå er synderen blitt en av de oppriktige av hjertet [v 11].
#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis #salme32
Lytt til hans røst i dag 