▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼

  2 Stor er Herren og høylovet i Guds stad,
                på hans hellige fjell.
  3 Kneisende reiser det seg,
                en glede for all jorden,
     Sion, fjellet i nord,
                den store konges by.

  4 Blant Sions palasser
                er det han som er dens borg.
  5 For jordens konger samlet seg,
                de rykket frem i flokk.
  6 Men da de så ham, vek de tilbake,
                slått av redsel flyktet de i hast.
  7 Der ble de grepet av beven, av angst
     som hos en fødende kvinne.
  8           Vinden fra øst knuste deres Tarsisskip.
  9 Alt det man hadde sagt oss,
                det har vi sett i Guds stad.
     Hærskarenes Herre er han,
                han lar den bestå til evig tid.

10 Vi grunner på din miskunnhet, Gud,
                i ditt hellige tempel.
11 Som ditt navn, Herre, skal vår lovsang
    nå til jordens ender,
                full av rettferd er din høyre.
12 Sions fjell skal glede seg, Judas døtre juble av fryd
                over dine dommer, Herre.

13 Gå rundt om Sions borg,
                se på den og tell dens tårn.
14 Akt på dens voller, dens festningsverker,
                for å si til kommende slekter at han er Gud.
15 Han er vår Gud til alle tider.
                Det er han som fører oss (ut over døden).

Salme 48 klassifiseres som en Sion-sang (se også kommentarene til salmene 87 og 122). Salme 48 tilhører den andre av Salmenes boks fem «bøker». (Se mer om typer og gruppering av salmene i Kaos eller orden.)

Oversettelsen ovenfor, fra TIDEBØNNENE, avviker på et par steder noe fra det vi finner i mange vanlige bibeloversettelser:
— Bibelen 2011 gjengir vers 4 slik: I byens borger gir Gud seg til kjenne, han er vårt vern. Det gir kanskje mer mening.
— Bibelen 2011 har adverbialet ut over døden helt til slutt i vers 15 (tilføyd i parentes ovenfor): Slik er Gud, vår Gud for evig. Han skal føre oss ut over døden. Ifølge Deissler [1966:235] finner vi dette leddet i noen hebraiske manuskripter og i den gamle oversettelsen til gresk [Septuaginta]. Kristen tolkning av denne salmen har ofte lagt vekt på dette evighetsperspektivet.

TIDEBØNNENE bruker denne salmen i laudes på torsdag i uke 1. KF-TIDEBØNN benytter ikke salme 48 i ukens laudes eller vesper.

En vandring til og rundt Jerusalem

Når vi leser salme 48, kan vi forestille oss en gruppe pilegrimer som nærmer seg Jerusalem på en av de mange festreisene. Foran seg ser de Tempelet på Sion-fjellet, som representerer Guds nærvær, målet for vandringen. De bryter ut i en lovsang [vv 2‒3].

Det er imidlertid noe rart med geografien her. Mange bibeleksperter stusser nemlig over at Sion, [er] fjellet i nord [v 3], for Jerusalem lå vitterlig ikke nord i jødefolkets landområde [Deissler 1966:236; Brueggemann & Bellinger 2014:224‒225].

Med et så hellig sted var det nærmest utenkelig for pilegrimene at Jerusalem kunne bli erobret av nabofolkene [vv 4‒9]. Det var en urealistisk forestilling, for på den tiden da salme 48 ble redigert, visste nok israelittene at Nebukadnesar II hadde tatt byen og ødelagt Tempelet i 586 f.Kr., men etter eksilet i Babylon håpet de kanskje at Jerusalem var uinntakelig. Det var imidlertid ikke tilfelle, for senere ble byen erobret, først av hellenerne og så av romerne, som til slutt ødela den i år 70 e.Kr.

Pilegrimenes vender seg så til Gud i bønn [vv 10‒12] ‒ legg merket til at salmen her skifter fra omtale (han, ham, hans) til direkte tale til Gud (din, ditt, dine). Vandringen avsluttes med en prosesjon rundt Sion; flokken beundrer den befestede byen og bekjenner sin tillit til Gud [vv 13‒15].

Hvorfor be en Sion-sang?

Ja, hvorfor vi skal be denne salmen? For oss er ikke Jerusalem verdens navle, og Tempelet på Sion er ikke lenger Guds «bolig».

Et mulig svar er at den gamle og den nye pakten er forenet i en enhetlig frelseshistorie, fra Abraham ble kalt og gjennom jødefolkets og kirkens historier til tidenes ende. I denne historien var Jerusalem stedet for de avgjørende hendelsene i Kristi frelsesverk. Bare det er nok til at vi i takknemlighet og tilbedelse kan be salme 48.

Vi kan også ha kirken i tankene når vi ber:

Akkurat som kongesalmene når sin fullendelse i Jesus, slik blir Sion-sangene fullendt i kirken, det nye Jerusalem, som han grunnla for å fortsette sin misjon i verden. [Atherton 2004:92]

For jødene var Guds nærvær markert ved arkens fysiske plassering i Tempelet. Vi kristne møter Gud når vi går til kirken og lytter til hans ord og mottar nattverdens sakrament. For katolske kristne er Gud veldig konkret til stede i Jesu sakramentale nærvær i tabernakelet.

Svaret på spørsmålet blir derfor at vi kan be salme 48 i glede over både Jerusalems plass i vår frelseshistorie og kirkens betydning for oss i dag. Gud var med det utvalgte folk i den gamle paktens tid, og han er med gudsfolket nå og til tidenes ende:

Han er vår Gud til alle tider.
Det er han som fører oss ut over døden. [v 15]

#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis #salme48

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼