▲ Forrige kapittel Innhold (meny) Neste kapittel ▼
3 Se i nåde til meg, Herre, i din miskunn,
utslett min synd i din rike barmhjertighet.
4 Tvett meg for all min ondskap
og rens meg for min synd.
5 For jeg kjenner min synd,
den står alltid for meg.
6 Mot deg alene har jeg syndet,
gjort det som er ondt i dine øyne.
Derfor er du rettferdig når du taler,
ulastelig når du dømmer.
7 Se, i synd er jeg født,
helt fra mors liv en synder.
8 Men du elsker sannhet i hjertets grunn,
lær meg din visdoms dybder.
9 Rens meg med isop så jeg blir ren,
tvett meg, og jeg blir hvit som sne.
10 Fyll meg igjen med fryd og glede,
la dem danse, de ben du knuste.
11 Vend ditt åsyn fra min skyld,
og utslett all min ondskap.
12 Skap et rent hjerte i meg, Gud,
gi meg en ny og trofast ånd.
13 Støt meg ikke bort fra ditt åsyn,
ta ikke fra meg din hellige Ånd.
14 La meg kjenne din frelses glede på ny,
hold meg oppe ved din gavmilde Ånd.
15 Så vil jeg lære synderne dine veier,
og de villfarne skal vende om til deg.
16 Fri meg fra blodskyld, du min frelses Gud,
og min tunge skal synge din lov.
17 Herre, løs min tunge,
så min munn kan forkynne din pris.
18 I slaktoffer finner du ingen glede,
brennoffer bryr du deg ikke om.
19 En sønderbrutt ånd er mitt offer,
det knuste hjerte vil du ikke forsmå.
20 I din nåde gjør vel mot Sion,
gjenreis Jerusalems murer.
21 Da skal du finne behag i rettferdighets offer,
i brennoffer, slaktoffer og
unge okser på ditt alter.
Salme 51 klassifiseres som en individuell klagesalme. Ifølge kirkelig tradisjon er den dessuten en av de syv botssalmene. Den tilhører den andre av Salmenes boks fem «bøker». (Se mer om typer og gruppering av salmene i Kaos eller orden.)
TIDEBØNNENE bruker denne salmen i laudes på fredag i alle fire ukene. KF-TIDEBØNN benytter den også i laudes på fredag.
Å skrive om salme 51 gir en viss motstand. Kan det være nødvendig å kommentere den? Teksten er så vakker, så dyp, og den taler til oss med ord som vi uten videre forstår. Ingen annen salme uttrykker så godt anger og bønn til Gud om tilgivelse for synd. Velkjent er den også, for mange har komponert musikk til Miserere, som er det latinske navnet på denne salmen. Skulle vi bare la den tale for seg selv?
La oss likevel fortsette, for det kan være interessant og nyttig å gi litt bakgrunnsinformasjon om salmen.
En salme av David?
TIDEBØNNENE utelater de to første versene, som er en slags ingress til salmen: Til korlederen. En salme av David, da profeten Natan kom til ham etter at han hadde vært hos Batseba. Det er imidlertid lite sannsynlig at teksten ‒ i det minste slik vi finner den i Bibelen i dag ‒ er skrevet av David selv. Bibelforskerne synes å være enige om at teksten i sin nåværende form, stammer fra perioden under eller like etter eksilet i Babylon. For å hevde det, bygger de på tekstanalyse og fordi versene 20 og 21 kan tyde på at Jerusalem skal bygges opp igjen og at Tempelet på Sion vil bli gjenreist. Det er mulig at en senere person har latt seg inspirere av Batseba-historien [2 Sam 11‒12] og komponert en salme, hvor han legger ordene i Davids munn. Slik litterær fiksjon var ikke uvanlig i tidligere tider. (Kommentaren til salme 138 har mer om salmer som angivelig er skrevet av kong David.)
Imidlertid må vi innrømme at salmens ord om synd, anger, syndsbekjennelse og bønn om tilgivelse godt kunne ha vært Davids egne ord, for han hadde begjært den vakre Batseba, hetitten Urias hustru. Siden hun ble gravid som følge av det, sørget David for at Uria ble drept i en krigshandling. Deretter talte profeten Natan David til rette.
Da sa David til Natan: «Jeg har syndet mot Herren.» Natan svarte: «Så har også Herren tatt bort din synd. Du skal ikke dø. Men fordi du gjorde dette og foraktet Herrens ord, skal han dø, sønnen du har fått.» [2 Sam 12:13‒14].
Vi bør legge merke til at David ikke nevner at han har syndet mot Batseba og Uria, som begge er offer for hans onde handlinger, han har syndet mot Herren. Det betyr ikke at de to personene ikke er skadelidende, men at synden har en dimensjon ut over det konkret menneskelige. Det er akkurat dette Jesus lærer oss; både våre gode og våre onde gjerninger har følger for vår relasjon til ham:
Da skal han svare dem: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.» Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv. [Matt 25:45]
Det onde vi gjør mot vår neste, er altså en synd mot Gud. Å gjenopprette skaden på det menneskelige plan ‒ om mulig! ‒ er bare én side av reparasjonen; relasjonen til Gud må også bygges opp igjen. Til det er det nødvendig å innse at Gud er krenket, å angre og å be om tilgivelse. For katolikker kan det skje i forsoningens sakrament (skriftemålet).
Botssalmen Miserere gjenspeiler denne grunntanken, for det er til Gud salmisten retter sine ord. Hele salmen er en usedvanlig inderlig jeg-du-dialog med ham. (Det står mer om bønn som dialog i salmene 5, 63 og 86.)
Vi ser nærmere på salmen
Bortsett fra de innledende ordene nevner ikke salmen Davids navn; teksten gir heller ingen detaljer om hvilken synd som er begått. Derfor er det enkelt å bruke denne salmen som en personlig bønn. Vi kan legge vår egen synd, anger og bønn inn i salmens ord. Det er en av grunnene til at salme 51 er så kjent og så mye brukt.
Salmens vers 7 ‒ Se, i synd er jeg født, helt fra mors liv en synder ‒ har vært diskutert mye, og mange bibelforskere og teologer hevder at verset ofte har vært feilaktig tolket. Her er et synspunkt fra en protestantisk bibelekspert:
Dette verset må heller ikke bli tatt som en ytring om arvesyndslæren, slik det ofte har vært misforstått. Det er heller salmistens dramatiske måte å si at han ikke ved seg selv kan unnslippe fra det onde nettverket han er fanget i og har vært fanget i fra fødselen av. [Davidson 1998:168]
En pave har en annen oppfatning:
Selv om denne uttalelsen ikke kan bli tatt som en tydelig formulert lære om arvesynden, slik den var definert i kristen teologi, stemmer den uten tvil med den. [Johannes Paul II 2004:64]
Så noen ord om vers 9: Rens meg med isop så jeg blir ren, tvett meg, og jeg blir hvit som sne. «Isop» var en plante som var egnet til å stenke vann eller blod med. Det var ledd i renselse av den eller det som var blitt rituelt urent og av personer med hudsykdommer, blant annet spedalskhet. Denne handlingen er videreført i katolsk liturgi, hvor presten noen ganger stenker menigheten med vievann før høymessen (blant annet som et minne om dåpen); samtidig synges versene 9 og 3 av salme 51. Den samme skikken brukes ved visse velsignelser.
Jeg kan ikke motstå fristelsen til å fortelle en liten historie her. Fransiskanerpater Leo var prest for noen nonner (Fransiskus-Xaverius-søstre), som hadde et novisiat i Sylling (Lier). Han fikk ofte besøk av katolske ungdommer, som fikk lov til å bygge ei hytte av planker og tjærepapp i skogen ovenfor huset. Den fromme pater Leo ville velsigne hytta, tok på seg liturgiske klær og gikk i prosesjon med guttene opp til stedet. Der stenket han den svarte pappen med vievann mens han sa: «Jeg stenker deg med isop så du blir ren; jeg tvetter deg, og du blir hvitere enn sne.» Til prestens forvirring, fikk ungdommene latterkrampe. Det måtte ha vært mye kraft i det vievannet om svart skulle bli hvitt …
Når salmisten nevner din hellige Ånd og din gavmilde Ånd [vv 13‒14], assosierer kristne straks Den hellige Ånd, og det må være helt greit når vi ber salme 51. De som redigerte TIDEBØNNENE har nok også tenkt slik, siden Ånd er skrevet med stor forbokstav. Jødefolket hadde imidlertid ingen treenighetsteologi. Det salmisten hadde i tankene, var kanskje heller Guds skaperånd [1 Mos 1:2], for i vers 12 benytter han nettopp ordet «skape» om tilgivelsens gjenoppretting: Skap et rent hjerte i meg, Gud, gi meg en ny og trofast ånd.
Hvilken mening skal så kristne legge i de to siste versene, som antakelig henviser til gjenoppbyggingen etter eksilet og offerliturgien i Tempelet? Vi kan aktualisere disse versene på flere måter, for eksempel ved å ha denne omskrivningen i tankene når vi uttaler salmens ord: I din nåde gjør vel mot kirken, gjenreis dens stilling i samfunnet [≈ v 20]. Katolske kristne kan kanskje legge til: Da skal du finne behag i feiringen av messens offerhandling [≈ v 21].
#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis #salme51
Lytt til hans røst i dag 