▲ Forrige kapittel Innhold (meny) Neste kapittel ▼
2 Deg, Gud, tilkommer lovsang på Sion,
må løftet til deg bli innfridd,
du som lytter til bønnen.
3 Til deg kommer alt kjød
med sine synders verk.
4 Våre feiltrinn er oss for tunge,
men du sletter dem ut.
5 Salig din utvalgte, din venn,
som bor i din forgård.
Vi vil mette oss med godene fra ditt hus,
med de hellige ting i ditt tempel.
6 Din rettferd svarer oss med underverk,
du vår frelses Gud,
du tilflukt for den vide jord,
for fjerne strender.
7 Du som oppholder fjellene med din kraft,
som omgjorder deg med velde,
8 du demper opprørt hav,
lar bølgene falle til ro.
9 Folkeslag er i opprør,
folk fra det fjerne grepet av frykt.
Fra soloppgang og til soleglad
vekker dine under frydesang.
10 Du gjester jorden, gir den regn og gjør den såre rik.
Guds bekk er vannrik, du gir kornet vekst.
Slik har du dannet jorden,
11 vannet dens furer,
jevnet dens plogland, lesket med regn,
velsignet grøden.
12 Du kroner året med din godhet,
dine hjulspor flyter over av fruktbarhet.
13 På øde beiter veller kilder frem,
fra åsene lyder jubel.
14 Markene er hvite av får, dalene gulner av korn,
folk bryter ut i jubelsang.
Salme 65 klassifiseres som en lovsang. Den tilhører den andre av Salmenes boks fem «bøker». (Se mer om typer og gruppering av salmene i Kaos eller orden.)
TIDEBØNNENE bruker denne salmen i laudes på tirsdag i uke 2. KF-TIDEBØNN benytter den i laudes på lørdag.
Noen salmer kan virke litt forvirrende, slik som salme 65.
Den begynner med en lovsang på Sion, altså i Tempelet [v 2], men den vender straks oppmerksomheten på folket som kommer dit med sine synders verk for å søke tilgivelse og Tempelets hellige goder [vv 3‒5]. Så utvides perspektivet til den allmektige Gud, som skaper og gjør underverk over den vide jord [vv 6‒9]. Deretter er det jordbruket som står i fokus; folket bryter ut i jubelsang etter at regn har gitt fruktbarhet til korn og får [vv 10‒14].
Er det noen sammenheng mellom disse ulike temaene? En rask titt i noe av det som er skrevet om salme 65, viser at forfatterne tolker denne salmen nokså ulikt.
Kselman og Barré, som har skrevet kapitlet om salmene i The New Jerome Biblical Commentary [Brown m.fl. 1990:536], mener at salme 65 er en bønn om regn ved begynnelsen av et jordbruksår. De tolker den altså alt ut fra versene 9b–14. En så enkel tilnærming til teksten er nokså unik.
Quesson [1979:104‒109] mener at takksigelse for Guds underverk og ulike velgjerninger er hovedtemaet, og det virker mer rimelig, for da tar han hensyn til det meste av salmeteksten. Davidson [1998:202‒205] har en lignende fortolkning. Han skriver at salme 65 «er fra begynnelse til slutt et gledefylt “Te Deum” til Gud som skaper og opprettholder den verden han har skapt, og som motvirker alle krefter som truer med å ødelegge den.»
Brueggemann & Bellinger [2014:280‒285] utvider perspektivet enda mer ved i tillegg å fokusere på frelsesaspektet [vv 3‒6]. At Gud er skaper, velgjører og frelser, er bakgrunnen for salmens lovprisning [v 2] og folkets jubelsang [v 14].
Pave Johannes Paul II [2004:113‒116] legger også vekt på frelsen, som ifølge ham ikke bare gjelder menneskene, den har konsekvenser for kosmos’ integritet og harmoni.
Her er det mye å velge mellom: Bønn, takkesang og lovprisning; Gud som skaper, opprettholder, velgjører og frelser; et perspektiv helt fra den konkrete jordens fruktbarhet via dens mennesker til hele universets harmoni. Skal vi si ja takk til alt sammen?
Når det ikke er så lett å få alle elementene i salme 65 til å passe inn i en enhetlig fortolkning, kan vi imidlertid lese og be denne salmen, med alt sitt mangfold, og tenke at når vi står overfor Gud ‒ som i sin rikdom er større enn vi kan fatte ‒ blir våre ord ofte hjelpeløst utilstrekkelige. Det er denne metafysiske kontrasten salmens poesi uttrykker på en fin måte. Det fint å ha denne sammensatte lovsangen å ty til når vi bare vil si at vi er glade for alt Gud er og gjør.
#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis #salme65
Lytt til hans røst i dag 