▲ Forrige kapittel Innhold (meny) Neste kapittel ▼
2 Herre, du er nådig mot ditt land,
lar Jakobs fanger vende hjem.
3 Folkets synder fjerner du,
skjuler deres ondskap.
4 Du lar din vrede fare,
vender om fra din glødende harme.
5 Før oss tilbake, vår frelses Gud,
glem din vrede mot oss.
6 Skal din harme bestå for alltid,
din vrede fra slekt til slekt?
7 Vil du ikke gi oss liv på ny,
så ditt folk kan gledes i deg?
8 La oss få se din godhet, Herre,
og gi oss din frelse.
9 Jeg vil høre hva Herren sier,
Guds tale er fred for hans folk, hans venner,
for dem som vender sitt hjerte mot ham,
og ikke vender tilbake til sin galskap.
10 Hans frelse er nær den som frykter ham,
hans herlighet skal bo i vårt land.
11 Kjærlighet skal møte sannhet,
rettferdighet skal favne fred.
12 Sannhet skal spire frem av jorden,
rettferdighet bøye seg ned fra himmelen.
13 Det er Herren som gir lykke,
og jorden gir sin grøde.
14 Rettferdighet går foran hans åsyn,
dens fotspor viser vei.
Noen klassifiserer salme 85 som en kollektiv klagesalme (på grunn av versene 5‒8), andre påpeker at salmen har elementer fra flere sjangre. Den tilhører den tredje av Salmenes boks fem «bøker». (Se mer om typer og gruppering av salmene i Kaos eller orden.)
TIDEBØNNENE bruker denne salmen i laudes på tirsdag i uke 3. KF-TIDEBØNN benytter den i laudes på onsdag.
Religion
Av og til setter man ekstra pris på en salme fordi den inneholder noen fine vers. Kan det tenkes noe vakrere enn versene 11 og 12?
Kjærlighet skal møte sannhet,
rettferdighet skal favne fred.
Sannhet skal spire frem av jorden,
rettferdighet bøye seg ned fra himmelen.
Vi er ikke alene om å like disse versene. Karen Blixen har nok hatt dem i tankene da hun skrev novellen Babettes Gæstebud, hvor general Löwenhielm innleder sin tale ved måltidet med et nesten-sitat:
Miskundhed og Sandhed mødes, …
Retfærd og Fryd skulle kysse hinanden.
I Bibelen er det for øvrig ikke sikkert hvem som har inspirert hvem, forfatteren av salme 85 eller han som skrev den andre bolken av Jesaja-boken (Deutero-Jesaja), hvor vi leser dette:
La det dryppe ovenfra, du himmel!
Rettferd skal strømme fra skyene.
Jorden skal åpne seg,
gi frelse som frukt
og la rettferdighet spire.
Jeg, Herren, skaper dette.
[Jes 45:8]
Hva er så denne tekstens budskap? Svaret ligger i de to motsatte bevegelsene: Rettferdigheten strømmer ovenfra og sannheten spirer nedenfra. Når Jesaja i tillegg skriver at Jeg, Herren, skaper dette, forstår vi at de poetiske ordene uttrykker foreningen av det himmelske og det jordiske, den tette relasjonen mellom den himmelske Gud og oss jordiske mennesker. Legg merke til ordet «relasjon», for dette sterke båndet er nettopp det vi forstår med religion ‒ begrepet er avledet av et latinsk ord som betyr «å binde sammen». Derfor gir vår kristne tro oss trygghet og glede, vi er ikke alene. Vår jordiske tilstand og våre bønner er kjent for Gud, og Han skjenker oss rike gaver og nåde. Det er et to-veis kjærlighetsbånd, en kommunikasjon mellom to parter. Fadervår har en viktig bønn om akkurat denne foreningen: Skje din vilje, som i himmelen så og på jorden.
Var det alt salmen har å si?
Nei, vi må ikke glemme resten av denne fine salmen. Mange klassifiserer den som en kollektiv klagesalme, altså en bønn som uttrykker folkets nød. Den har tre avsnitt.
1) Innledning. Først blir vi minnet om Guds velgjerninger i fortiden [vv 2b‒4]. I andre klagesalmer kommer en slik påminnelse ofte etter at nøden er beskrevet; her kommer den altså først. Det er sannsynlig at salmisten særlig har hatt tilbakekomsten fra Babylon i tankene, for det står at Herren lot Jakobs fanger vende hjem [v 2] (Jakob = jødefolket). Her er det litt synd at teksten fra den norske utgaven av Tidebønnene bruker nåtid. De fleste bibeloversettelser – også de fra Bibelselskapet 1930, 1978/85 og 2011 – har nemlig verbene i fortid, noe som gjør at salmens innledning uttrykker en erindring som blir en fin bakgrunn for resten av salmen:
Du har vist nåde mot landet ditt, Herre.
Jakobs lagnad har du vendt.
Du tok bort ditt folks skyld
og tilgav alle deres synder.
[Bibel 1978/85]
2) Bønn. Vi forstår av versene 5‒8 at folket er i vanskeligheter og trenger Guds hjelp. Det kan være at den aktuelle konteksten har vært situasjonen etter returen fra Babylon: Tempelet var ødelagt og fiender truet fortsatt.
3) Tillit. Den siste delen uttrykker en trygg tillit til Guds hjelp, formulert som en profeti [vv 9‒14]: Jeg vil høre hva Herren sier [v 9].
Aktualisering
Hvorfor skal vi be denne salmen i dag, vi som ikke har vært i babylonsk eksil og ikke hører hjemme i det bibelske landet? Slike spørsmål melder seg ofte når man bruker Bibelens salmer i tidebønnene eller annen kristen sammenheng. Har disse salmene noen relevans for oss i dag?
Når det gjelder den aktuelle salmen er det fullt mulig å bruke den på mange måter i egen bønn. La oss bare se på to nokså forskjellige eksempler:
1) Israelittene ba salmen mens de mintes Guds frelsende virke i deres historie [vv 2‒4]. Ireneus, Augustin og mange andre kirkefedre leste derimot hele salmen i lys av Kristus-mysteriet. Når de derfor kom til vers 12, var det Jesu Kristi inkarnasjon (bøye seg ned fra himmelen) og Hans oppstandelse og himmelferd (spire frem av jorden) de hadde i tankene, kanskje inspirert av hva de hadde lest i Efeserbrevet [4:10]:
Han som steg ned, er den samme som steg høyt opp over alle himler.
Forfatteren av salme 85 hadde selvfølgelig ikke slikt i hodet da han skrev teksten noen hundre år før Kristi komme, men når vi som kristne i dag leser salmen på denne måten, blir den Guds ord til oss – til inspirasjon, meditasjon og takknemlighet.
2) Det er også mulig å gjøre salmen helt personlig, altså å be den når vi selv, vår familie, våre venner, kirken eller verden er i vanskeligheter. Da finner vi trøst ved å bli minnet om Guds hjelp i fortiden [vv 2‒4], vi kan mentalt legge våre egne intensjoner inn i den sentrale klagebønnen [vv 5‒8] og vi kan uttrykke vår tillit med de siste versene [vv 9‒14].
#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis #salme85
Lytt til hans røst i dag 