Salme 86 ‒ Herre, du er tilgivelse og godhet

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼

  1 Vend ditt øre til meg, Herre, svar meg,
                fattig og elendig som jeg er.
  2 Vern mitt liv, for jeg er din venn,
                frels din tjener som setter sin lit til deg.
  3 Du er min Gud, ha medynk med meg, Herre,
                hele dagen kaller jeg på deg.
  4 Gi din tjener glede.
                Til deg, Herre, løfter jeg min sjel.
  5 Herre, du er tilgivelse og godhet,
                full av miskunn mot alle som søker deg.
  6 Herre, hør min bønn,
                lytt til min tryglende klage.
  7 På nødens dag vil jeg kalle på deg,
                for jeg vet du svarer meg.

  8 Blant guder finnes det ingen som deg,
                intet kan lignes med ditt verk.
  9 Folkene skal komme for å hylde, deg, Herre,
                og prise ditt navn.
10 For du, Herre, er stor og veldig i gjerning,
                du, Gud, og bare du.
11 Vis meg, Herre, dine veier,
    så jeg kan vandre i troskap mot deg;
                lær mitt hjerte å frykte ditt navn.
12 Jeg takker deg, Herre, av hele mitt hjerte,
                min Gud, jeg vil evig ære ditt navn.
13 For du har vist meg din miskunn,
                fra dødsrikets dyp har du fridd meg ut.

14 De hovmodige har reist seg mot meg,
     rasende står de meg etter livet,
                ingen av dem tenker på deg.
15 Men du, Herre, ømhets og miskunns Gud,
                langmodig er du, kjærlig og trofast;
16 vend deg til meg,
                ha medynk med meg.
     Gi din tjener din styrke,
    din tjenerinnes sønn din frelse,
17           vis meg et tegn på din godhet.
     Mine fiender skal se det og rødme av skam,
                for du, Herre, hjelper og trøster meg.

Salme 86 klassifiseres som en individuell klagesalme. Den tilhører den tredje av Salmenes boks fem «bøker». (Se mer om typer og gruppering av salmene i Kaos eller orden.)

TIDEBØNNENE bruker denne salmen i laudes på onsdag i uke 3. KF-TIDEBØNN benytter ikke salme 86 i ukens laudes eller vesper.

Klage, tillit og takk

Dette er en klagesalme. Salmenes bok inneholder mange klagesalmer. Et vanlig trekk ved dem er at de ‒ i tillegg til klagen og bønn om hjelp ‒ som regel også har et avsnitt som uttrykker håp, tillit til Gud eller takk for Guds hjelp. Dette avsnittet kommer normalt til slutt i salmen, og det er ofte skrevet litt paradoksalt, som om klagen og bønnen allerede var oppfylt.

Vi finner også et slikt avsnitt i salme 86, men der har det imidlertid ikke sin vanlig plassering. Denne salmen har nemlig en finurlig struktur, for den pendler mellom klage og tillit. Først, i versene 1‒7, leser vi salmistens klage og tryglende bønn. Det sentrale avsnittet, i versene 8‒13, er en hymne som uttrykker tillit og takksigelse til Gud, altså slikt som vi ofte finner som avslutning i klagesalmene. Her ser vi også et eksempel på den paradoksale takken til Gud, som om han allerede har hørt og oppfylt salmistens bønn:

Jeg takker deg, Herre, av hele mitt hjerte,
                min Gud, jeg vil evig ære ditt navn.
For du har vist meg din miskunn,
                fra dødsrikets dyp har du fridd meg ut
. [vv 12‒13]

Den tredje og siste delen av salmen uttrykker vekselvis mer klage [vv 14,16‒17a] og mer tillit [vv 15,17b].

Den suverene Gud

Denne salmen uttrykker også noe som er bibelhistorisk interessant fordi den gir oss et eksempel på et stadium i utviklingen av jødefolkets gudserkjennelse. Når vi leser Det gamle testamentet, ser vi klart en vekst fra troen på flere guder til troen på én Gud, en utvikling fra polyteisme til monoteisme. (Se også kommentaren til salme 29.)

På patriarkenes tid knyttet folk og stammer i Midtøsten seg til én eller flere guder. I begynnelsen av Bibelens historie ser vi at Gud sluttet en pakt med én stamme som etter hvert utviklet seg til å bli et folk, et utvalgt folk, jødefolket. Han var deres Gud, men omkring dem holdt menneskene seg til andre guder. Dette var altså et stadium hvor ulike folk trodde på mange mer eller mindre jevnbyrdige guder.

I salme 86 finner vi et typisk eksempel på et mellomstadium mellom ekte polyteisme og monoteisme: Blant guder finnes det ingen som deg [v 8]. Dette stadiet kalles henoteisme, en polyteisme hvor Gud er suveren og over alle andre guder: Det er klart at de andre gudene eksisterer, men de kan selvfølgelig ikke måle seg med Israels Gud, skriver bibeleksperten Daly-Denton [2010:170‒171].

Senere i jødefolkets religiøse utvikling, allerede før den nytestamentlige epoken, var troen på den ene Gud Jahve vel etablert. På dette stadiet hadde jødene altså nådd fram til monoteismen. Alle de andre «gudene» var ikke egentlige guder, de var avguder. Slik uttrykker en annen salme denne overbevisningen:

Folkenes guder, gull og sølv,
                er verk av menneskehender,
De har munn, men taler ikke,
                øyne, men kan ikke se.
De har ører, men hører ikke,
                det er ingen ånde i deres munn.
Slik blir også de som lager dem,
                enhver som setter sin lit til dem.
[Sal 135:15‒18]

Jesaja sier det kort og konsist på denne måten:

Jeg er Herren, ingen annen,
                det finnes ingen annen gud enn jeg
. [Jes 45:5]

Når vi kristne i trosbekjennelsen sier at Jeg tror på én Gud, er det for oss helt selvsagt. Da kan det være bra av og til å tenke over at denne troen er resultatet av en lang religiøs erkjennelsesprosess, som bør fylle oss med beundring og takknemlighet. Salme 86, som vi nå ser på, salme 135 og flere av de andre salmene, minner oss om det.

En jeg-du-relasjon

Det som slår oss når vi leser den fine salme 86, er den tette jeg-du-relasjonen til Gud. Det er nesten som om salmisten henvender seg til Gud som en fysisk nærværende person. Derfor kan denne salmen være den ideelle bønnen for oss når vi er i vanskeligheter. Siden salme­teksten er veldig vag med hensyn til klagens konkrete innhold, er det lett for oss å legge inn i den vår egen lidelse eller de problemene vi har. Så kan vi lære av salmisten og ha Guds nærvær for vårt indre øye og med inderlighet be:

Herre, du er tilgivelse og godhet,
                full av miskunn mot alle som søker deg.
[…]
På nødens dag vil jeg kalle på deg,
                for jeg vet du svarer meg.
[vv 5,7]

Det står mer om bønn som en jeg-du-relasjon til Gud i kommentarene til salmene 5 og 63.

La meg avslutte med en personlig bemerkning. Denne salmen er nemlig en av dem i hele Salmenes bok som jeg liker best. Jeg setter stor pris på den intime dialogen med Vår Herre, og dessuten har salmen en god blanding av klage og lovprisning som passer godt til mitt lynne.

#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis #salme86

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼