▲ Forrige kapittel Innhold (meny) Neste kapittel ▼
2 Det er godt å prise Herren,
lovsynge ditt navn, du Høyeste,
3 forkynne din nåde ved morgengry,
din trofasthet natten igjennom,
4 til tistrenget lyre og sitar,
til dempet klang av harpe.
5 Herre, med ditt verk har du frydet meg,
jeg jubler over dine henders gjerning.
6 Herre, stort er ditt verk,
hvor dype dine tanker.
7 Den uforstandige vet ikke dette,
dåren fatter det ikke.
8 Om de gudløse spirer som markens gress,
om alle udådsmenn blomstrer,
så skal de rykkes opp for alltid,
9 men du skal trone for evig.
10 Se, Herre, dine fiender går til grunne,
alle udådsmenn skal spredes.
11 Herre, du gir meg kraft som en okse,
kveger meg med den friskeste olje.
12 Mine øyne har sett fienden ligge på lur,
mine ører har hørt fienden reise seg mot meg.
13 Den rettferdige skal blomstre som palmen,
vokse som en seder på Libanon.
14 De er plantet i Herrens hus.
I hans forgård skal de blomstre.
15 Selv grånende bærer de frukt,
gir ikke tegn til å visne.
16 De forkynner at Herren er rettvis,
han er min klippe, han svikter ikke.
Salme 92 klassifiseres som en individuell takkesalme. Den tilhører den fjerde av Salmenes boks fem «bøker». (Se mer om typer og gruppering av salmene i Kaos eller orden.)
TIDEBØNNENE bruker denne salmen i laudes på lørdag i ukene 2 og 4. KF-TIDEBØNN benytter den ikke i ukens laudes eller vesper.
En individuell takkesalme?
De fleste salmekommentarer hevder at dette er en individuell takkesalme. Umiddelbart kan det virke litt overraskende, for i salmeteksten ovenfor finner vi ingen ord som direkte uttrykker takk, og den starter med et vers om lovprisning: Det er godt å prise Herren, lovsynge ditt navn, du Høyeste [v 2]. Det kunne få oss til å tro at salmen egentlig er en hymne. I mange andre bibeloversettelser er det imidlertid lettere å se at det dreier seg om takk, slik som for eksempel i Bibelen 2011, som innleder salmen slik: Det er godt å takke Herren. Ser vi nærmere på teksten, ser vi at salmisten i den første delen av salmen [vv 2‒7] lovpriser Herren fordi han har mye å takke for.
I de to neste delene av salmen settes gudløse udådsmenn [vv 8‒12] opp mot den rettferdige [vv 13‒16]. Dette er tanker som er beslektet med dem vi finner i visdomslitteraturen i Det gamle testamentet. Det kommer vi tilbake til.
Hvordan ble salmen brukt?
En sang for sabbatsdagen, står det i det første verset. Selv om TIDEBØNNENE utelater denne opplysningen, er den sikkert årsaken til at salmen inngår i laudes på to lørdager.
Ekspertene er imidlertid ikke enige om hvordan salme 92 opprinnelig ble brukt i løpet av sabbatsdøgnet. Noen har foreslått at den innledet sabbaten etter solnedgang, mens andre tror at den hørte til offertjenestene i Tempelet om kvelden og om morgenen (jf. natten og morgengry [v 3]).
Teksten er lagt i munnen på én person, som identifiserer seg med pronomenene jeg, meg og min. Likevel er det mye som tyder på at salme 92 ble brukt i liturgien, for vi hører at den ble fremført til lyden av tre klimpreinstrumenter [v 4]. I Salmenes bok er det mange eksempler på at den liturgiske feiringen i Tempelet ble ledsaget av instrumenter; både kraftige blåseinstrumenter og mer fredelige strengeinstrumenter blir nevnt: Lov ham med gjallende horn. Lov ham med harpe og lyre. [Sal 150:3] Senere har mange klostre videreført denne tradisjonen og synger tidebønnene til instrumentelt akkompagnement, slik Paulus oppfordrer til:
[…] syng sammen, la salmer, lovsanger og åndelige sanger lyde! Syng og spill av hjertet for Herren. Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn. [Ef 5:19‒20]
Den onde og den gode
Som nevnt er salme 92 sammensatt. De ni siste versene setter to mennesketyper opp mot hverandre. Der sammenlignes gudløse udådsmenn og rettferdige personer med poetiske bilder hentet fra planteriket. De onde er som vekster som spirer og blomstrer en kort tid før de rykkes opp og går til grunne [vv 8,10]. De gode derimot er vakre og høyvokste som palmer og sedrer der de står plantet i Herrens hus, uten tegn til å visne [vv 13‒15].
Bak denne skildringen gjenkjenner vi visdomstradisjonens lære om gjengjeldelse, hvor Gud gir de rettferdige, de som overholder budene, jordisk velferd. Mange ulykker venter dem som ikke lever slik, altså udådsmenn. I moderne tid finner vi lignende tanker også i noen kristne trossamfunn.
I dag setter mange spørsmålstegn ved denne læren om gjengjeldelse; all erfaring sier at det ikke er så enkelt. Vi kjenner til syndere som erfarer overdådig velstand og gode mennesker som lever i elendighet. Jobs bok viser oss for øvrig at denne problematikken ikke var ukjent i gammeltestamentlig tid heller. Den rettferdige Job ble utsatt for sykdom, ulykker og masse lidelse. Jesus avviser også den tette koblingen mellom synd og lidelse, slik han understreker når han gir den blinde synet tilbake [Joh 9:1‒3]. Se mer om det i kommentarene til salmene 41 og 112.
Hvordan skal vi så forholde oss til de to siste delene av salme 92, skal vi bare glemme den som noe utdatert og avleggs? Det er ikke lett å finne gode svar på Jobs problem, og denne veiledningen er ikke stedet for å drøfte det i full bredde. Noen finner det meningsfullt å tenke at gjengjeldelsen ikke bare gjelder vår jordiske liv her og nå, den peker mot vår evige skjebne.
Det kan imidlertid være fruktbart å lese de to siste delene av salmen på en litt annen måte, ikke bare å legge hovedvekten på visdomstradisjonens lære om gjengjeldelse. Vi ser nemlig at salmen bruker en rekke bilder hentet fra planteriket, og da kan det være meningsfullt å minne om at Jesus også gjorde det flere ganger. Han sa blant annet noe kan gi en litt annen mening til salmens utsagn om udådsmenn og rettferdige:
Jeg er det sanne vintre, […] dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en grein og visner. Og greinene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner. Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det. For ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt og blir mine disipler. [Joh 15:1,5‒8]
#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis #salme92