▲ Forrige kapittel Innhold (meny) Neste kapittel ▼
1 Syng en ny sang for Herren,
syng for Herren, all jorden.
2 Syng for Herren, pris hans navn,
forkynn hans frelse fra dag til dag.
3 Forkynn for hedninger hans ære,
hans under for alle folk.
4 Herren er stor og høylovet,
mer å frykte enn alle guder.
5 Folkenes guder er intet,
Herren er himmelens skaper.
6 Høyhet og herlighet utgår fra ham,
i hans helligdom er makt og skjønnhet.
7 Folkeslag og slekter,
gi Herren ære og makt.
8 Gi Herren den ære vi skylder hans navn,
kom til hans forgård med gaver.
9 Tilbe Herren i hellig skrud,
bev for hans åsyn all jorden.
10 Si til folkene: Herren er konge,
han grunnfestet jorden, den rokkes ikke.
Han dømmer folkene med rettferd,
11 himmelen glede seg, jorden juble.
Havet bruse i all sin fylde,
12 marken juble og alt den bærer.
Hvert tre i skogen rope av fryd
13 for Herrens åsyn, for han kommer.
Han kommer for å dømme jorden.
Han skal dømme verden med rettferd
og styre folkene med trofasthet.
Salme 96 klassifiseres som en lovsang, noen tilføyer at det er en salme til Jahves tronsetting (i Himmelen). Salmegruppen 93‒100 er omtalt i kommentaren til salme 93. Salme 96 tilhører den fjerde av Salmenes boks fem «bøker». (Se mer om typer og gruppering av salmene i Kaos eller orden.)
Hele salme 96, med små endringer, finnes også i 1 Krøn 16:23‒33. Den ble brukt da David hentet paktkisten til Jerusalem.
Det kan være nyttig å lese kommentaren til salme 98, for salme 96 er beslektet med den.
TIDEBØNNENE bruker denne salmen i laudes på mandag i uke 3. KF-TIDEBØNN benytter den i laudes på tirsdag.
Dette er en usedvanlig vakker salme. En kommentar er kanskje både overflødig og forstyrrende. Salmen er jo så enkel, så umiddelbar. Skulle vi bare la den stå der og skinne i all sin glans?
Imidlertid ville det være synd ikke å dvele litt ved noen av de mange tankevekkende og inspirerende motivene vi finner i denne rike salmen. Altså blir det en kommentar likevel …
En ny sang
Aller først oppfordrer salmen oss til å stemme i en ny sang for Herren [v 1]. En ny sang? ‒ ja, det er noe som allerede er omtalt tidligere i denne veiledningen, i kommentaren til salme 33. La oss imidlertid se mer på uttrykket en ny sang igjen, for i salme 96 formidler det noe viktig.
En kommentator skriver om denne salmen at the «new song» is about new reality [Brueggemann & Bellinger 2014:417]. En ny virkelighet må selvsagt bety noe som ikke har vært tidligere. Dette nye uttrykker salmen med to motiver: misjon og fremtid.
Misjon
Salme 96 oppfordrer oss til å misjonere. Å misjonere vil blant annet si å forkynne et budskap, og to ganger i salmen blir vi bedt om å gjøre nettopp det: forkynn hans frelse fra dag til dag [v 2] og forkynn for hedninger hans ære [v 3]. Litt senere leser vi det samme, uttrykt på en annen måte: Si til folkene: Herren er konge [v 10]. Vi skal altså ikke holde rikdommen i vår tro for oss selv, den skal formidles til andre ‒ i ord og gjerning.
Siden misjon betyr å forkynne med håp om at budskapet blir mottatt, dreier misjon seg nettopp om å formidle en ny virkelighet til mottakerne. I vår salme leser vi at denne virkeligheten blant annet er at Gud kan frelse og at han er konge som fortjener ære.
Salme 96 ble skrevet for det jødiske paktsfolket, men vi legger merket til at forkynnelsen også gjelder hedninger og alle folk [v 3]. Misjonen skal altså være universell. Det minner oss kristne om Jesu misjonsbefaling, som også gjelder alle folkeslag:
Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. [Matt 28:18‒20]
Det kristne budskapet er evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn [Mark 1:1]. Det greske ordet for evangelium, euaggélion, oversettes vanligvis til norsk med «godt budskap», men for oss som tenker på salmens en ny sang, er det interessant at ordet «evangelium» også har valøren «god nyhet», for evangeliet forkynner noe nytt. Denne betydningen uttrykkes klarere på fransk, hvor oversettelsen er «bonne nouvelle», og på engelsk, «good news».
Her er noen flere klipp fra Det nye testamentet ‒ til ettertanke! ‒ for å minne oss om at Jesu evangelium bringer mye nytt:
På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere. [Luk 22:20]
Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til! [2 Kor 5:17]
Fremtiden
Det som virkeliggjøres på et senere tidspunkt er nytt, det er nokså selvsagt, men det bør nevnes fordi salmen også har et fremtidsperspektiv som nettopp gir mening til uttrykket en ny sang.
Etter å ha lovprist Herren (Jahve) som frelser og skaper, en Gud som er større enn folkenes [av]guder, en [himmelsk] konge som er en rettferdig dommer og som skal styre folkene med trofasthet, får vi to ganger høre at han kommer [v 13]:
Hvert tre i skogen rope av fryd
for Herrens åsyn, for han kommer.
Han kommer for å dømme jorden. [vv 12‒13]
Hvordan datidens jøder forstod disse ordene, er usikkert. Riktignok ventet de i tiden like før vår tidsregning på en kommende Messias, som skulle frelse jødefolket fra undertrykkelse og styre med rettferd, men i salme 96 er det Jahves komme som forkynnes.
Det er imidlertid en kristen tradisjon å tenke på Jesus, når salme 96 blir bedt, Jesus kommer, og det på to måter.
For det første kommer Jesus til oss mennesker som den inkarnerte Gud sønn. Det er det vi feirer julenatt, hvor salme 96 med rette blir brukt i den katolske messeliturgien. Kommer? spør kanskje noen, Jesus kom da for over to tusen år siden, det er fortid. Men det er det som er det spesielle med den liturgiske handlingen, den gjør det guddommelige, det som tilhører evighetens domene, nærværende i nåtid, i dag: En frelser er oss født i dag, synger kirken i midnattsmessen. Den siterer også et klipp fra salme 2: Han sa til meg: «Du er min sønn, jeg har født deg i dag.» [Sal 2:7] Liturgien gjør altså det evige til presens, til en aktualisering av fortiden orientert mot fremtiden. Det er dette som teologer kaller «det liturgiske nå» [Solberg 2010:173–175; se også artikkelen om «Julens metafysikk»]. Slik gjør den liturgiske feiringen frelsesmysteriet til en nyhet, om igjen og om igjen.
For det andre forkynte Jesus at han kommer tilbake ved endetiden:
Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, da skal alle folkeslag på jorden bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet. […] da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre. [Matt 24:30; 25:31‒33]
Vi blir altså lovet noe som er nytt:
Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Mens dere venter på dette, mine kjære, skal dere legge vinn på å bli stående for ham med fred, uten flekk og lyte. [2 Pet 3:13‒14]
Johannes’ åpenbaring har en storslagen avslutning, hvor Jesu gjenkomst er temaet. Der sier Jesus dette til Johannes:
«[…] Se, jeg kommer snart, og lønnen jeg vil gi, har jeg med meg. Jeg skal gjengjelde hver og en etter hans gjerning. Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden. […] Ja, jeg kommer snart.» Amen. Kom, Herre Jesus! [Åp 22:12‒13,20]
Appellen til misjonering og fremtidsperspektivet gjør det svært meningsfullt for oss som er kristne, å synge salme 96 som en ny sang for Herren med Jesus Kristus i tankene.
#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis #salme96
Lytt til hans røst i dag 