TIDEBØNNER ‒ kort orientering

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼

Her kommer en kort orientering om tidebønnene. Mer informasjon om dem finner du i en god, liten bok: TIDEBØNNENE ‒ Bærekraftig bønneliv [Karl Gervin m.fl. 2018].

Alle katolske prester, diakoner og medlemmer av de fleste ordenssamfunn ber tidebønnene daglig. Mange legfolk gjør det også.

  • Tradisjonelt var det sju tidebønner: Sju ganger om dagen lovsynger jeg deg for dine rettferdige lover. [Sal 119:164]. Før Det annet Vatikankonsil ble alle de 150 salmene i Salmenes bok bedt i løpet av én uke. Konsilet bestemte at tidebønnene skulle revideres [Paul VI 1970]. Deretter ble salmene fordelt over fire uker; noen andre endringer ble også gjort.
  • Den første tidebønnen, matutin, ble opprinnelig bedt om natten. Etter Vatikankonsilet ble den omdøpt til lesningsgudstjenesten, siden den nå også kan bes til andre tider av døgnet. Denne tidebønnen er litt spesiell fordi den inneholder lange lesninger fra både Bibelen og kirkelige tekster.
  • Før og etter dagens mange gjøremål ber man to store tidebønner, morgenbønnen laudes og kveldsbønnen vesper. Ifølge katolsk tradisjon begynner liturgien for søndager og fest- og høytidsdager kvelden før selve dagen. Vi har fortsatt noen slike kvelder i vår kalender, f.eks. julaften, påskeaften, jonsok («Johannes-vaka») og olsok («Olavs-vaka»). Slike dager har derfor to kveldsbønner; den første av dem, vesper I, kommer altså om aftenen før, og den andre, vesper II, på selve dagen.
  • I dagens løp ba man tidligere fire små tidebønner: prim, ters, sekst og non. Etter Vatikankonsilet ble prim fjernet, og dessuten er det mange som nøyer seg med bare én tidebønn midt på dagen.
  • Dagen avsluttes med kompletorium.
  • Noen klostersamfunn har egne tidebønner og har beholdt både en nattlig tidebønn og prim. Det finnes også klostersamfunn som ber alle 150 salmene hver uke.

Den sentrale delen av alle tidebønnene er salmer fra Salmenes bok og noen andre bøker i Bibelen. Foran og etter hver salme er det en kort tekst, en antifon; den fanger ofte opp et sentralt tema i salmen. Når flere ber tidebønnene sammen, er det vanlig å synge salmene til resitasjonsmelodier, psalmodier. Antifonene har egne melodier.

Før dagens første tidebønn ber eller synger man en ekstra salme med antifon, et invitatorium, oftest salme 95, alternativt salme 24, 67 eller 100. Det står mer om dette i kommentaren til salme 95.

Denne veiledningen omtaler bare de salmene i Salmenes bok som brukes i laudes og vesper. Disse to tidebønnene følger samme skjema:

  • Kort innledningsbønn (eller invitatorium hvis laudes er den første tidebønnen den dagen).
  • Hymne (for eksempel en sang hentet fra en vanlig, norsk salmebok).
  • Tre salmer med antifoner. To av disse salmene er fra Salmenes bok og den tredje fra en annen bok i Det gamle testamentet (i laudes) eller Det nye testamentet (i vesper). Noen ganger er det bare én vesper-salme; det skjer når salmen er svært lang.
  • Kort bibellesning,
  • Kort vekselsang, responsorium.
  • Nytestamentlig lovsang med antifon. I laudes brukes Sakarjas lovsang, Benedictus [Luk 1:68–79], og i vesper Marias lovsang, Magnificat [Luk 1:46–55].
  • Forbønner (faste bønner, eventuelt fulgt av frie bønner).
  • Fadervår.
  • Dagens bønn.
  • Velsignelse.
  • Kort lovprisning.

Den lutherske utgaven av tidebønnene, som Kirkelig Fornyelse har utgitt [KF-TIDEBØNN], inneholder tidebønnene laudes, sekst, vesper og kompletorium. Laudes og vesper følger omtrent samme skjema som i de katolske tidebønnene. Den viktigste forskjellen er at den norske salmen (nr. 2 i listen ovenfor) har fått sin plass etter bibellesningen. Dessuten har denne utgaven bare salmer for én uke.

#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #laudes #vesper #invitatorium

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼