▲ Innhold (meny) Neste kapittel ▼
En god bok får deg til å se opp fra boken, opp mot himmelen eller inn i deg selv.
Det er forfatteren Alf van der Hagen som sier dette i et intervju [Vårt Land 05.05.2012:26]. Jeg synes det er en god beskrivelse av min erfaring med Salmenes bok i Det gamle testamentet ‒ den er nettopp en slik god bok. Lest med oppmerksomhet gir salmene et blikk både oppover og innover, og denne opplevelsen har jeg lyst til å formidle til andre. Derfor skriver jeg denne veiledningen på et eget nettsted: Lytt til hans røst i dag.
Det jeg skriver bygger på mange års bruk av bibelske salmer. Min ektefelle og jeg, som begge er katolikker, ber tidebønner. Det gjør vi fordi vi tilhører legfolkets gren av Dominikanerordenen, vi er legdominikanere. Vanligvis nøyer vi oss med morgenbønnen, laudes, og kveldsbønnen, vesper. Vi synes det er meningsfullt å be disse to tidebønnene, en om morgenen og en annen om kvelden, for på den måten setter vi en bønnens ramme rundt dagens aktiviteter. Egentlig omfatter imidlertid tidebønnene flere deler; se mer om det i kapitlet Tidebønner ‒ kort orientering.
Hovedelementet i Den katolske kirkes tidebønner er bibelske salmer. I det alminnelige kirkeåret blir de fordelt over en repeterende periode på fire uker. Denne syklusen benyttes også i adventstiden, i fastetiden og i påsketiden, hvor den første uken imidlertid har en egen ordning.
Veiledningen i dette nettstedet begrenser seg til å omtale de laudes- og vesper-salmene som er hentet fra Salmenes bok, slik de blir brukt på søndager og hverdager i de nevnte periodene av kirkeåret.
Laudes og vesper omfatter imidlertid også mange salmer fra andre bøker i Bibelen, både fra Det gamle testamentet og fra Det nye testamentet, men disse salmene vil ikke bli omtalt her. I andre perioder av kirkeåret, på noen fest- og høytidsdager og ved spesielle anledninger benyttes noen ekstra salmer fra Salmenes bok; de blir heller ikke inkludert i denne teksten.
Som nevnt er jeg katolikk, og det vil selvsagt i noen sammenhenger prege det jeg skriver. Derfor er også de salmene som blir brukt, hentet fra den katolske utgaven av tidebønner, i denne teksten omtalt som «TIDEBØNNENE» (med store bokstaver). Jeg har imidlertid hatt et ønske om å gi teksten et økumenisk preg og har forsøkt å nedtone det sær-katolske. Av samme grunn er det også tatt hensyn til salmeutvalget i den meget gode samlingen av tidebønner som Kirkelig Fornyelse har utgitt, her omtalt som «KF-TIDEBØNN». (I litteraturlisten står det mer om disse to samlingene av tidebønner.) Alle de salmene som brukes i ukens laudes og vesper i den sistnevnte utgaven, brukes også i TIDEBØNNENE, bortsett fra tre salmer, salmene 23, 25 og 105. Derfor er også disse tre salmene tatt med i denne veiledningen.
Jeg hadde også ønsket å gjøre noe lignende da Luther Forlag i 2021 publiserte en norsk utgave av tidebønner, opprinnelig utarbeidet til bruk ved Ekumeniska Kommuniteten i Bjärka-Säby (Sverige): Tidebønner gjennom året. Det er flott bok med alle 150 salmene i Salmenes bok, fordelt over de daglige tidebønnene Morgenbønn (tilsvarer laudes), Bønn i løpet av dagen (non), Kveldsbønn (vesper) og Bønn for natten (kompletorium) i en syklus på fire uker. Utvalget av salmer i laudes og vesper i den nye boken er imidlertid nokså forskjellig fra de salmene vi finner i laudes og vesper i TIDEBØNNENE og KF-TIDEBØNN, som jeg altså har kommentert i dette nettstedet. Her finnes det bare kommentarer til 59 av salmene i den nye bokens laudes og vesper, som i tillegg benytter 42 andre salmer i disse to tidebønnene. Dessverre har jeg ikke hatt kapasitet til å utarbeide 42 ekstra kommentarer. Hurtigmenyen henviser imidlertid til de 59 felles salmene.
La oss allerede nå kvitte oss med et problem. Hittil har jeg nemlig brukt ordet «salme» for å betegne de bibelske tekstene som benyttes i laudes og vesper. Det er en stor forenkling. På engelsk skiller man for eksempel nokså presist mellom «psalm», «hymn» og «canticle». Tilsvarende begreper benyttes på fransk, og i Bibelen 2011 ser vi at Paulus også nevner lignende ord: […] la salmer, hymner og åndelige sanger lyde! [Ef 5:19] Denne boken benytter imidlertid ikke noen konsekvent nomenklatur ‒ den er ingen vitenskapelig tekst. Ordet «salme» er det vanligste, men «hymne» og «sang» blir også av og til brukt ‒ avhengig av sammenhengen og for variasjonen skyld ‒ uten at disse ordene tillegges noen presis betydning.
Tar vi for oss salmene i Salmenes bok, ser vi at mange av dem har en umiddelbar appell, de er forståelige og lar seg lett bruke når vi ber. Andre salmer kan imidlertid være nokså vanskelige. Det dreier seg jo om tekster som er flere tusen år gamle, og vi lever i en helt annen verden enn de bibelske salmedikterne. (I kapitlet Lett og vanskelig kommer jeg tilbake til dette problemet.) Jeg har imidlertid oppdaget at lang tids regelmessig bruk av disse bibelske tekstene, har gjort meg mer fortrolig med innholdet, mer lydhør for deres mening og budskap og deres verdi for min egen bønn.
Underveis har jeg også latt meg opplyse og inspirere av gode salmekommentarer fra kirkefedrenes tid til i dag. I litteraturlisten nevner jeg noen av de verkene jeg har hatt nytte av. Når det altså allerede finnes mye god litteratur om salmene, hvorfor skriver jeg så denne teksten? Svaret er at i denne litteraturen fant jeg intet som fullt ut dekket mine egne behov og ønsker. Altså har jeg forsøkt å skrive min egen veiledning ved å la meg inspirere av mange kilder, å høste erfaringer fra min egen bruk av salmene og å sette alt dette sammen til noe som kanskje også kan interessere og inspirere andre.
Når dette er sagt, er det nødvendig med en gang å gjøre det helt klart at teksten har en nokså begrenset målsetning. Bibeleksperter og teologer vil erfare at jeg ikke har skrevet en tekst som tilfredsstiller vitenskapelige kriterier. Det har en veldig enkel forklaring: Denne teksten er forfattet av en som er salmebruker mer enn salmeekspert. Derfor har jeg et mye snevrere siktemål enn det bibelforskeren og teologen har. Mitt spørsmål er ganske enkelt: Hvordan skal jeg forholde meg til de bibelske salmene for å kunne bruke dem som bønn?
Enkelte salmekommentarer i denne teksten vil følgelig avvike mye fra det man finner i teologenes og forskernes tekster. På den ene siden er det nemlig en forskjell på å spørre om hva den hebraiske originalteksten egentlig uttrykker eller hva teologen legger vekt på og å spørre om hva som kan hjelpe oss når vi benytter salmetekstene i bønn. Samtidig er det klart at det er en sammenheng her, for faktisk kunnskap om salmene er viktig for oss salmebrukere.
Siden denne teksten er for folk som er eller vil bli salmebrukere, inneholder den ingen dype meditasjoner over salmetekstene ‒ om det finnes en rikholdig litteratur, som jeg ikke har tenkt å konkurrere med. Teksten er med hensikt mer informativ eller kateketisk enn meditativ og dyptpløyende. Den har et praktisk siktemål.
Jeg har med hensikt valgt ikke å gi min omtale av de enkelte salmene noe fast skjema; mine salmekommentarer har varierende struktur og innhold. Noen av dem legger størst vekt på saklig informasjon om den aktuelle salmen, blant annet om litterær struktur, bakgrunnshistorie og hvordan den antakelig opprinnelig ble brukt. Hvordan salmen er blitt fortolket og brukt i senere tider er fokus andre ganger. Mange steder presenteres stoff til ettertanke, for eksempel klipp fra andre bibeltekster som belyser salmens tema. Ofte gir kommentarene også tips om hvordan en salme kan aktualiseres i egen bønn. Formålet er å gi leserne innblikk i den den store rikdommen vi finner i Salmenes bok. Det blir altså litt informasjon, en del fortolkning, noe inspirasjon og kanskje noen gode råd.
Kommentarene er ikke ment å være bindende og begrensende, de er ingen «fasit». Andre som bruker salmene, finner sikkert annet i dem enn det jeg har lagt vekt på. Det ville være flott om mine kommentarer ga leseren et puff til å utforske mer på egen hånd.
I all beskjedenhet håper jeg at teksten kan være til hjelp for dem som har liten erfaring med å be bibelske salmer, til dem som ser på seg selv som nybegynnere og til legfolk.
Før jeg begynner, la meg si litt om STRUKTUREN TIL DENNE VEILEDNINGEN.
- Først kommer noen innledende kapitler som gir generell informasjon om salmene og bruken av dem i bønn.
- Hoveddelen av teksten har ett kapittel for hver salme. Disse kapitlene begynner med selve salmeteksten (hentet fra TIDEBØNNENE) fulgt av noe fakta-informasjon om salmen. Resten av kapitlet inneholder mine kommentarer og forklaringer.
- Det finnes også noen avsluttende kapitler med mer detaljert informasjon om bibelske salmer og tidebønner samt
- en liste med den viktigste litteraturen jeg har benyttet.
- Helt til slutt finner du hvordan jeg kan kontaktes. Jeg mottar gjerne meldinger med kritikk, forslag og opplysninger om feil. Siden dette ikke er en blogg, vil slike meldinger imidlertid ikke bli lagt ut offentlig på dette nettstedet.
Jeg avslutter dette forordet med en viktig forklaring: Uten den litteraturen som er nevnt i litteraturlisten (pkt. 4 ovenfor), hadde ikke denne veiledningen blitt til. Jeg har latt meg bli belært og inspirert av hva forfatterne har skrevet, og mange ganger har jeg sitert dem. Ofte har jeg kreditert dem ved å inkludere referanser til litteraturen, men for ikke å belaste denne teksten med for mange henvisninger, har jeg ofte droppet dem – dette er jo ikke noen vitenskapelig tekst. Hvis noen lesere derfor finner at jeg har skrevet noe som de også har støtt på i noen av de verkene som står i litteraturlisten, så forstår de at jeg har mye å takke for, mange å rette min takk til.
Lytt til hans røst i dag 