Lett og vanskelig

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼

Temaet for dette nettstedet er å bruke tekstene i Salmenes bok som bønn, som ord i vår dialog med Gud. Alle som forsøker det, vil straks oppdage en rekke salmer som setter ord på akkurat det vi ønsker å si til ham.

Ingen har vel problemer å gjøre disse ordene om synd, anger og tilgivelse til sine egne ord:

Se i nåde til meg, Herre, i din miskunn,
                utslett min synd i din rike barmhjertighet.
Tvett meg for all min ondskap
                og rens meg for min synd.
For jeg kjenner min synd,
                den står alltid for meg.
Mot deg alene har jeg syndet,
                gjort det som er ondt i dine øyne.
Derfor er du rettferdig når du taler,
                ulastelig når du dømmer.
[Sal 51:3–6]

Det samme gjelder mange av salmene med lovprisning og tilbedelse, for eksempel:

Juble for Herren, all jorden,
                tjen Herren med glede.
Tre frem for hans åsyn
                med hjertet fylt av lovsang.
Vit at Herren er Gud.
                Han har skapt oss, og vi er hans.
Vi er hans folk,
                den hjord han vokter.
[Sal 100:1–3]

Mange lengter etter nærhet til Gud. Da kan vi uten videre bruke en salme som begynner slik:

Gud, du min Gud, deg søker jeg,
                min sjel tørster etter deg.
Mitt kjød lengter etter deg
                som den uttørrede jord etter regn.

[Sal 63:2]

Andre salmer uttrykker en tillit, som umiddelbart trøster oss:

Herren er min hyrde, meg fattes intet.
                Han lar meg ligge i grønne enger.
Han leder meg til hvilens vann
                og gir meg nye krefter.

[…]
Selv om jeg vandrer i dødsskyggens dal,
                skremmer det onde meg ikke.
For du er med meg,
                din kjepp og din stav, de trøster meg.

[Sal 23:1,2,4]

På den andre siden må vi imidlertid innrømme at det finnes det en rekke salmer som kan virke vanskelige å bruke i egen bønn, ikke bare fordi noen er uforståelige, men også fordi de synes å uttrykke noe vi misliker eller er uenige i. Hvordan kan vi for eksempel gjøre denne hevnlysten til vår bønn?

Du datter Babel som er herjet,
                salig er den som gjengjelder
                det du gjorde mot oss.
Salig er den som griper dine barn
                og knuser dem mot berget!
[Sal 137:8–9; fra Bibelen 2011]

De som redigerte TIDEBØNNENE, har nok heller ikke likt dette, for de har utlatt disse versene, som avslutter salme 137, den vakre Ved Babylons floder satt vi og gråt. Ordene var for barske.

Mange har også vanskelig for å godta mange av påstandene i de salmene som er beslektet med den gammel­testamentlige visdomstradisjonen. Der hører vi nemlig ofte at hvis man bare har relasjonen til Gud i orden, så får man velstand og ære, og har man ikke det, går det galt. Så enkelt synes det imidlertid ikke å være i det virkelige liv:

Salig den mann som frykter Herren,
                som har sin lyst i hans bud.
Hans ætt skal være mektig på jorden,
                de oppriktiges slekt skal velsignes.
Velstand og rikdom er i hans hus,
                hans rettferd står til evig tid.
[Sal 112:1–3]

Og hvorfor skal vi interessere oss for kong Davids frivillige søvnløshet?

Jeg vil ikke gå inn i mitt telt,
                ikke stige opp på mitt leie.
Jeg vil ikke unne mine øyne søvn,
                mine øyelokk hvile,
før jeg finner et sted for Herren,
                en bolig for Jakobs Veldige
.
[Sal 132:3–5]

I andre kongesalmer er det også mye som kan være vanskelig å forholde seg til:

I all sin prakt føres kongedatteren inn,
                kledd i gullvirket kledning.
Hun føres frem for kongen
                i fargerik drakt.
Hun blir fulgt av unge piker,
                av sine venninner.
Under jubel og glede
                ledes de inn i kongens slott
.
[Sal 45:14–16]

Dette høres ut som et reportasjeklipp fra den tids «Se og Hør». Hva vedkommer det oss?

Hvorfor skal vi stadig lese om kongen og hans ønske om seier over fienden? Hvorfor skal vi i tankene gå rundt om Sions borg, se på den og tell[e] dens tårn? [Sal 48:13] Hvorfor skal vi i det hele tatt interessere oss for Jerusalem, for Tempelet, for israelittenes fiender og kriger, for deres pilegrimsreiser, ja, for alt som hørte til deres historie, samtid, hverdagsliv, fester og gudstjenester? Hva har alt dette med vår bønn å gjøre? Alt dette var jo ting som skjedde for flere tusen år siden, og vi lever nå, i en verden som er helt annerledes …

Ytringsformer

Et annet problem er salmenes varierte ytringsformer.

De enkleste salmene å forholde seg til uttrykker en dialog, et jeg eller et vi som samtaler med Gud, som sier du til ham. Da kan teksten være grunnlag for en intim jeg-du-dialog eller vi-du-dialog. To av salmene som er nevnt ovenfor er gode eksempler på det. Se bare hvordan de åpner: Gud, du min Gud, deg søker jeg [Sal 63] og Se i nåde til meg, Herre, i din miskunn [Sal 51]. Vi kommer senere i denne veiledningen flere ganger tilbake til emnet salmer som dialog, blant annet i kommentarene til salmene 5, 63 og 86.

Mange av lovsangene og noen andre salmetyper har en litt mer distansert ytringsform, for ofte starter de med en oppfordring, et imperativ: Gi Herren ære [Sal 29], Klapp i hendene, alle folk [Sal 47], Juble av glede for Gud [Sal 81]. Denne oppfordringen er ofte fulgt av en lengre, belærende tekst om hvorfor lovprisningen er på sin plass. Da er ikke salmens form en egentlig dialog med Gud; vi sier ikke Jeg jubler av glede for deg, min Gud, for å omskrive innledningen til salme 81. Slike salmer krever derfor litt mer av den som ber dem, for vi må mentalt ta til oss imperativet og belæringen og samtidig ha Gud i fokus på en slik måte at også denne typen salme blir en slags dialog med Vår Herre.

Akkurat dette kan være enda et hakk vanskeligere når vi ber salmer som bare er belærende, slik som for eksempel visdomssalmene. Ovenfor så vi på en slik salme: Salig den mann som frykter Herren [Sal 112]. Senere i denne veiledningen skal vi støte på et annet eksempel, en salme som begynner slik: Lytt til dette, alle folk, hør all verden [Sal 49]. Noen andre salmetyper kan også være belærende. Salme 114 er et godt eksempel. Den henvender seg ikke til Gud og oppfordrer heller ikke til det. Den hentyder til Israels historie, riktignok med smittende begeistring. Det er ikke alltid lett omsette disse salmene til en samtale med Gud. Da må vi huske at det også er en form for bønn å åpne sitt sinn for Bibelens ord (inspirert av Den hellige Ånd) og ta det til oss.

Mange salmer holder seg ikke konsekvent til bare én ytringsform. I stedet veksler de mellom de tre ytringsformene som er nevnt ovenfor.

Som eksemplene i dette kapitlet har vist, passer mange salmers ord godt til vår egen bønn, men andre salmer volder større eller mindre problemer. Hva gjør vi med det? Ja, det er faktisk emnet for denne veiledningen.

#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼