Om å tolke og bruke salmene

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼

Det kan virke forvirrende at salmene ofte omtaler historiske begivenheter, religiøse seremonier og begreper som er oss fremmede. For oss er ikke utvandringen fra Egypt den sentrale, historiske hendelsen, vi har ikke vært bortført til Babylon og lengtet hjem, vi har ikke noe tempel hvor offerhandlinger finner sted, for oss er ikke Jerusalem og Sion midtpunktet for religiøs og nasjonal tilhørighet, vi kaller oss ikke Israel eller Jakob. Salmene henviser stadig til alt dette og til mye annet som virker fremmedgjørende på oss. Hvordan kan vi da gjøre disse tekstene til vår bønn?

Dessuten har mange kristne et så sterkt fokus på personen Jesus at Det gamle testamentet bare er en blek bakgrunn for de nytestamentlige skriftene. Det kan gjøre det vanskelig å bruke mange av tekstene i Salmenes bok som grunnlag for bønn.

Vi må imidlertid ikke glemme at Guds frelseshistorie også omfatter hele epoken før Jesu fødsel. Derfor kan vi glede oss både over alt Gud gjorde for det utvalgte folket og over alt i den gamle pakten som peker fremover mot den nye. Når en salme lovpriser og takker Gud for hans store gjerninger, for patriarkene, for gudsfolket på vei fra Egypt til det lovede landet, for befrielsen fra Babylon og for alt det andre i Israels gamle historie, kan vi med god grunn delta i gleden. Og når vi finner salmetekster som profetisk peker fremover, kan vi fryde oss over at oppfyllelsen skjer med Jesus Kristus og i den nye paktens epoke, som vi tilhører.

Denne tette sammenhengen mellom den gamle og den nye pakten er en viktig nøkkel som åpner salmetekstene for oss. Gudsfolkets historie er både et kontinuum og en utvidelse. Historien dreier seg i den første fasen om et utvalgt folk, fra Abraham til Jesu komme. Etter hans virke, død og oppstandelse blir gudsfolket globalt, og bibelhistorien blir til kirkehistorie. Denne sammenhengen gjør at vi kan omtolke mye av det vi leser i de gammeltestamentlige salmene uten å gjøre vold på dem, for Det nye testamen­tet er, ifølge kirkefaderen Augustin, skjult i Det gamle testamentet og Det gamle testamentet åpenbart i det nye.

Det betyr også at vi må innse at de salmene vi skal se nærmere på, tilhører et hele som omfatter mer enn Salmenes bok. Derfor inneholder denne veiledningen en rekke sitater og henvisninger til andre bøker i Bibelen, til både Det gamle og Det nye testamentet. Å meditere over disse andre tekstene gir en to-veis gevinst. For det første kan de øke vår forståelse av de salmene vi skal bruke i bønn, og på den annen side kan salmene kaste lys over de andre bibeltekstene.

Leser man litteratur om salmene, støter man ofte på en spenning, for de som bruker salmene i bønn ser ofte noe annet i salmetekstene enn det eksegetene og teologene gjør. Hvem har rett? Er salmebrukeren uvitenskapelig? Eller er eksperten trangsynt? Svaret er selvsagt at begge har en legitim holdning til Salmenes bok. Poenget er at å be med salmene, er ikke er det samme som å tolke dem i henhold til språklige, litterære, historiske eller teologiske kriterier. Det kommer vi tilbake til flere ganger i denne teksten, hvor hovedfokus er bruken av salmene. Det er nyttig og inspirerende for vår bønn å vite hva bibelforskerne og teologene vet om salmene, men salmebrukeren har også annet å tilføre når vi ber med salmenes ord.

#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼