▲ Forrige kapittel Innhold (meny) Neste kapittel ▼
1 Ved Babylons floder satt vi og gråt,
mens vi tenkte på Sion.
2 I piletrærne omkring oss
hengte vi våre harper.
3 De som hadde tatt oss til fange,
ba oss om å synge.
De som hadde ført oss bort, ville høre lystige viser:
«Syng for oss av Sions sanger!»
4 Hvordan kan vi synge Herrens sanger.
i et fremmed land?
5 Glemmer jeg deg, Jerusalem,
da visne min høyre hånd.
6 Min tunge klebe seg fast til ganen,
om jeg slutter å tenke på deg.
Om jeg ikke setter Jerusalem
over min høyeste glede.
Det er vanlig å klassifisere salme 137 som en kollektiv klagesalme. Den er likevel litt avvikende som klagesalme betraktet, og siden Jerusalem og Sion er et sentralt tema i salmen, mener noen at den like godt kunne rubriseres som en av Sion-sanger. Denne betegnelsen stammer for øvrig nettopp fra denne salmen [v 3]. Se kommentarene til salmene 48, 87 og 122 for mer informasjon om Sion-sangene. Salme 137 tilhører den siste av Salmenes boks fem «bøker». (Se mer om typer og gruppering av salmene i Kaos eller orden.)
TIDEBØNNENE bruker denne salmen i vesper på tirsdag i uke 4. KF-TIDEBØNN benytter ikke salme 137 i ukens laudes eller vesper.
Salmens bakgrunn
Salme 137 har svært store kontraster. De første seks versene er blant de vakreste tekstene i hele salmeboken. Det er derfor ikke uten grunn at mange komponister er blitt inspirert til å tonesette denne salmen; fra renessansekomponisten Giovanni Pierluigi da Palestrinas Super Flumina Babylonis (1581) til An den Wassern zu Babel (1984) av estlenderen Arvo Pärt.
De tre siste versene står imidlertid i grell kontrast til de første. Der finner vi Bibelens kanskje mest grufulle uttrykk for hevn:
Herre, husk Jerusalems dag da Edoms sønner sa: «Riv ned! Riv ned til grunnen!» Du datter Babel som er herjet, salig er den som gjengjelder det du gjorde mot oss. Salig er den som griper dine barn og knuser dem mot berget! [vv 7–9; fra Bibelen 2011]
Disse versene er så støtende at de er blitt utelatt i TIDEBØNNENE.
Bakgrunnen for salme 137 er at hæren til den ny-babylonske kongen Nebukadnesar II erobret Jerusalem i 586 f.Kr. [Jer 39:1–10]. Da ble Tempelet og byen ødelagt, og en del av befolkningen ble tatt med til Babel – egentlig det hebraiske navnet på byen Babylon, men Bibelen bruker også navnet i vid forstand om landet mellom Eufrat og Tigris, et land med mange vanningskanaler (jf. flodene i salmens første vers). Her ble jødefolket holdt i et relativt åpent fangenskap i femti år. Det er mulig at den opprinnelige salmeteksten ble skrevet da, men den versjonen vi nå kjenner, ble antakelig redigert etter at folket i 538 f.Kr. var blitt satt fri av perserkongen Kyros den store. Etter hjemkomsten til Judea feiret jødene en årlig minne- og klagedag ved tempelruinene i Jerusalem, og det er sannsynlig at salme 137 ble brukt til denne seremonien.
Det er fint å lese denne salmen sammen med salme 126, som gir uttrykk for gleden over frigjøringen fra Babel og returen til hjemlandet.
Salmens struktur
Salme 137 har en svært enkel struktur. Versene er ordnet i tre strofer med tre vers i hver. Den siste gruppen, med de avsluttende hevnens ord, har vi allerede nevnt.
Først i salmen finner vi klagen over det babylonske fangenskapet og lengselen etter Sion, altså Jerusalem og tempelfjellet der [vv 1–3]. Dernest får vi forklaringen på jødenes lengsel, for i et fremmed land [v 4] var deres tempelsentrerte gudsdyrkelse ikke mulig [vv 4–6]. I Tempelets liturgi hadde de sunget salmer til strengelek – Pris Herren til lyre, spill for ham på tistrenget harpe! [Sal 33:2]. Derfor ville de ikke oppfylle fangevokternes antakelig spottende oppfordring om å synge Sion-sanger [v 1], som var jødenes rituelle salmer, ikke folkelige viser. Å gjøre det, ville være å glemme Jerusalem [v 5], og da ville høyre-hånden ikke lenger kunne spille på strenger; harpene hang derfor ubrukte i trærne [v 2]. På tilsvarende måte ville folket ikke kunne synge [v 3], for tungen ville klistre seg til ganen [v 6].
En aktuell salme?
Nå melder spørsmålet seg: Har denne salmen noen betydning for oss i dag? Gjelder den bare en tilbakelagt historie? Svaret er nei – og det er kanskje ikke så overraskende, for denne salmen har alltid appellert til folk, den har sagt dem noe av verdi for deres egen situasjon. De mange komposisjonene som bygger på denne teksten, er nettopp et tegn på det.
For det første har salme 137 alltid vært aktuell for jødene og for andre som var opptatt av jødenes skjebne. I året 70 e.Kr. ble Jerusalem og også det gjenoppbygde Tempelet destruert, denne gangen av romerne, og mange jøder forlot sitt hjemland. Om de ikke alltid ble holdt i fangenskap, bodde de mange steder i gettoer, de ble ofte forfulgt på det grusomste, og deres religiøse praksis hadde ikke lenger et tempel å orientere seg mot.
Når jøder også i dag blir forfulgt og trakassert, kan vi i solidaritet be salme 137 for dem.
Det er også mulig å se på det babylonske fangenskap som en metafor for et annet fangenskap: syndens følgetilstand. Profetene forkynte at det var jødefolkets synder som førte til Jerusalems fall og at Gud virket fjern: Tempelet var i ruiner og folket bodde i et land langt borte fra den hellige byen. På tilsvarende vis ødelegger vår synd fellesskapet med Gud. Resultatet blir vårt «babylonske fangenskap». Det kan gjelde både kollektivet – kirken, nasjonen eller familien – og det enkelte individet. I en slik tilstand kan salme 137 uttrykke vår lengsel etter befrielse og gjenforening med Gud.
Vi kan be salmen for oss selv eller i omsorg for andre som har fjernet seg fra Gud.
Til slutt kan vi merkes oss at vi er fanger av denne verdens bekymringer, fristelser og gleder, slik at vi ofte glemmer at vårt endelige hjemsted er det himmelske Jerusalem, hvor vi skal bo i Guds nærhet og se ham som han er. Når vi ber salme 137, kan vi bli minnet om hva Augustin skriver om vår evige bestemmelse.
La lengsel for det evige Jerusalem vokse og bli sterk i deres hjerter. Deres fangenskap vil ta slutt og deres lykke vil komme; den siste fienden skal overvinnes, og vi skal triumfere med vår Konge, uten død. [Enarrationes in Psalmos 136:22]
Var det noen som trodde at denne salmen var lite aktuell?
#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis #salme137
Lytt til hans røst i dag 