▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼

  1 Jeg frydet meg da de sa:
                «La oss gå opp til Herrens hus.»
  2 Så står da våre føtter
                i dine porter, Jerusalem.

  3 Jerusalem, du velbygde by,
                sammenføyd til et hele.
  4 Dit opp går stammene, Herrens stammer,
                for å prise Herrens navn etter Israels lov.
  5 Der står dommerseter,
                troner for Davids hus.

  6 Be om fred for Jerusalem.
                Det gå dem vel som elsker deg.
  7 Fred råde innenfor dine murer,
                trygghet i dine borger.
  8 For mine brødres og mine frenders skyld
                ønsker jeg fred for deg.
  9 Fordi Herren, vår Gud, har sitt hus i deg,
                ber jeg for din lykke.

Salme 122 klassifiseres som en Sion-sang (se kommentaren til salme 87). Salmen tilhører gruppen festreisesalmer og ble blant annet brukt ved pilegrimsvandringene til Tempelet i Jerusalem; se mer om det i kommentaren til salme 121. Salme 122 tilhører den siste av Salmenes boks fem «bøker». (Se mer om typer og gruppering av salmene i Kaos eller orden.)

TIDEBØNNENE bruker denne salmen i første vesper til søndag i uke 4, altså lørdag på kveld. KF-TIDEBØNN benytter ikke salme 122 i ukens laudes eller vesper.

Dette er en hymne som pilegrimene antakelig sang ved ankomsten til Tempelet i Jerusalem, Herrens hus [vv 1,9]. Siden Jesus selv dro tre ganger til Jerusalem med sine disipler, er det ikke utenkelig at også han sang denne salmen da han kom fram.

Salmen har en enkel, tredelt struktur:
— glede over å ha nådd målet for vandringen [vv 1‒2],
— lovprisning av Jerusalem [vv 3‒5] og
— bønn om fred og alt godt for Jerusalem og byens venner og innbyggere [vv 6‒9].

Det er altså en naturlig overgang mellom disse to litterære kategoriene som ble nevnt ovenfor. Salmen begynner som en pilegrimssalme [vv 1‒2], og når pilegrimene har nådd målet, prises det med en sionssang, som ender i en bønn for den hellige byen [vv 3‒9].

Hvordan kan vi be denne salmen?

Hvordan kan vi så bruke denne salmen som vår personlige bønn? Umiddelbart synes den jo bare å ha historisk interesse, for salmen ble antakelig sluttredigert en gang etter det babylonske eksilet. I beste fall kunne vi kanskje be den om vi selv dro som pilegrimer til Israel og besøkte tempelhøyden i Jerusalem.

Ved nærmere ettertanke viser det seg imidlertid at denne enkle hymnen har et rikt innhold og at den gir grunnlag for svært variert bønn. La oss se litt nærmere på noen av mulighetene.

1) Den hellige byen. Jerusalem er en hellig by for tre religioner: jødedommen, kristendommen og islam. Samtidig har byen vært – og er! – sentrum for politisk strid, voldshandlinger og urettferdig behandling av menneskegrupper. Derfor kan vi også med god grunn be om fred for Jerusalem [v 6]. Utvilsomt var fred for Jerusalem også en sentral intensjon for den gammeltestamentlige salmedikteren, for i den korte teksten nevner han både Jerusalem og fred hele tre ganger. I den hebraiske originalteksten uttrykkes denne koblingen med et meningsfullt ordspill: Ordet «fred» (hebraisk: shalom) inngår nemlig i bynavnet (Yeru-shalayim).

2) Den lokale kirken. Når kristne leser om Herrens hus i første og siste vers, er det ganske naturlig å tenke på vår lokale kirke. Der forkynnes Guds ord, og hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem [Matt 18:20]. Nattverdsfeiringen, hvor Jesus er sakramentalt nærværende, gjør uttrykket Herrens hus veldig konkret. Derfor er det ikke uten grunn at denne salmen er plassert i vesper på lørdagskvelden (uke 4), som er den liturgiske starten på helligdagen. Det bør fylle oss med glede når vi skal gå opp til Herrens hus [v 1] for å delta i søndagens gudstjeneste.

3) Den universelle kirken. Jødene ba denne salmen på en tid da Jerusalem ikke lenger var det konkrete Davids hus [v 5], det var byen bare i overført forstand. De hadde imidlertid et fremtidshåp om en fremtidig kongelig hersker i hans ett, slik Natan profeterte for David:

Nå kunngjør Herren at han vil bygge et hus for deg. Når dine dager er til ende og du hviler hos dine fedre, vil jeg reise opp din etterkommer, en av ditt eget kjøtt og blod, til å etterfølge deg. Jeg vil grunnfeste kongedømmet hans. Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil trygge hans kongetrone til evig tid. […] Ditt hus og ditt kongedømme skal stå fast til evig tid for mitt ansikt, og din trone skal stå støtt til evig tid. [2 Sam 7:11‒13,16]

For kristne er Jesus oppfyllelsen av denne messianske profetien. Når vi leser Jerusalem i salmeteksten, kan vi derfor tenke på kirken i vid forstand ‒ verdenskirken ‒ som ble født ved pinseunderet i Jerusalem, ved Den hellige Ånds komme. Denne kirken kan være den vi selv tilhører eller fellesskapet av alle kristne kirkesamfunn. Det er dessverre mye splid og ufred både i og mellom kirkesamfunnene. Derfor er det viktig å be om fred og enhet, slik Jesus selv ba: Må de alle være ett [Joh 17:21]. Ordene om Jerusalem, du velbygde by, sammenføyd til et hele [v 3] og den avsluttende bønnen om fred for Jerusalem [vv 6‒9] kan uttrykke målet for vår økumeniske streben.

4) Det himmelske Jerusalem. Det er også mulig å tolke denne hymnen – i hvert fall den første delen av den – i et eskatologisk perspektiv, i lys av vår evige bestemmelse. Vi er alle, både enkeltvis og som Gudsfolk, på vei mot det himmelske Jerusalem [Åp 3:12; 21:2,10], på den endelige pilegrimsferden som profeten Jesaja så:

I de siste dager skal det skje at Herrens tempelberg skal stå urokkelig som det høyeste av fjellene og rage over høydene. Dit skal alle folkeslag strømme. Mange folk skal dra av sted og si: «Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus.» [Jes 2:2‒3]

Med salmeordene Jeg frydet meg da de sa: «La oss gå opp til Herrens hus.» [v 1] kan vi uttrykke vår glede over å være kalt til frelse og evig liv, til å være underveis

.#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis #salme122

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼