▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼

  1 Den by han har grunnlagt på det hellige fjell,
                har Herren kjær.
  2 Det er Sions porter han har kjær
                fremfor alle Jakobs boliger.
  3 Herlige ting er blitt sagt om deg,
                du Guds egen by.
  4 Rahab og Babylon regner jeg
                blant dem som kjenner meg.
     Noen er født i Filisterland,
                i Tyrus eller Nubia,
  5 men om Sion skal det hete: «Her er alle født.»
                Den Høyeste har det i sitt vern.
  6 Herren fører inn i manntall folk og
     fyrster som her er født.
  7           Alle hører de hjemme i deg.

Salme 87 klassifiseres som en Sion-sang (se også kommentarene til salmene 48 og 122), en type som vanligvis regnes som en undergruppe av lovsang. Salme 87 tilhører den tredje av Salmenes boks fem «bøker». (Se mer om typer og gruppering av salmene i Kaos eller orden.)

TIDEBØNNENE bruker denne salmen i laudes på torsdag i uke 3. KF-TIDEBØNN benytter ikke salme 87 i ukens laudes eller vesper.

Da jeg for mange år siden besøkte Jerusalem sammen med hustru og sønn, gikk vi en dag ned fra Oljeberget og passerte en liten kafé. Vi var tørste, og jeg gikk inn for å kjøpe mineralvann. Mens servitøren gikk for å hente vekslepenger, kom jeg i prat med fem hyggelig menn i mørkeblå kaftaner og med røde, potteformede hatter på hodet. De snakket engelsk og viste seg å være muslimske pilegrimer fra Sør-Afrika. Jeg fortalte at vi var i Jerusalem som kristne pilegrimer. Vi hadde altså noe til felles både med hverandre og med den jødiske befolkningen: For oss alle var Jerusalem en hellig by. Det er den for troende i de tre religionene som ser på seg selv som Abrahams barn. Dette møtet var en av mine største opplevelser i Jerusalem. Jeg tenker ofte på dette fine møtet når jeg ber salme 87.

Bor Gud på Sion?

Denne salmen er en av Sion-sangene, sanger som lovpriser den hellige byen Jerusalem og tempelhøyden, for på Sion var Guds «bolig», Tempelet [Sal 76:3]. Sion-sangene er en gruppe av salmer som, i tillegg til salme 87, omfatter salmene 46, 48, 76 og 84; noen regner også med salmene 122 og 134. Sion ‒ tempelhøyden i Jerusalem ‒ var midtpunktet for jødenes religiøse praksis, det symbolske uttrykk for Guds nærvær. Begrepet Sion-sang er hentet fra vers 3 i salme 137: Syng for oss av Sion-sanger!

Guds bolig? Jødene i gammeltestamentlig tid stilte også det spørsmålet. Hos Jesaja leser vi:

Himmelen er min trone og jorden en skammel for mine føtter. Hva slags hus kan dere bygge for meg, hvilken bolig kan dere gi meg? [Jes 66:1]

Kong Salomo sa noe lignende:

Men bor Gud virkelig på jorden? Se, himmelen og himlers himmel kan ikke romme deg, langt mindre dette huset som jeg har bygd. [1 Kong 8:27]

Gud bor selvsagt ikke på noe jordisk sted. Han er utenfor både tid og rom [Solberg 2010]. Betyr det at salme 87 og de andre sionssangene uttrykker en primitiv og utdatert gudsforståelse som gjør at vi moderne mennesker ikke lenger kan bruke dem i vår egen bønn? La oss se litt nærmere på det problemet.

Den hellige byen Jerusalem

Opprinnelig hadde folk slått seg ned der Jerusalem ligger fordi en klippe gjorde stedet lett å forsvare i urolige tider. Det er i historien om Abram (Abraham) vi første gang støter på stedet som noe mer enn en boplass:

Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin. Han var prest for Gud, Den høyeste. [1 Mos 14:18]

Senere i jødefolkets historie hører vi at kong David erobret og slo seg ned i Jerusalem, hvor han bygget et palass og gjorde byen til det verdslige sentret i sitt rike [2 Sam 5:6‒11]. Etter at han fikk hentet paktkisten til Sion [2 Sam 6:1‒19; Sal 132] og kong Salomo fikk bygget det første Tempelet [1 Kong 6], ble Jerusalem også jødefolkets religiøse sentrum, stedet for offertjenesten og målet for de mange pilegrimsreisene.

Det er slik vi skal forstå metaforen «Gud bolig». Jerusalem, Sion og Tempelet – og særlig paktkisten i Det aller helligste – var fysiske uttrykk for Guds nærvær i det utvalgte folket.

Jerusalem er fortsatt en hellig by, og det er den for alle de tre religionene som fører sin historie tilbake til Abraham. Klagemuren, de to store moskéene på Tempelhøyden og de kristne kirkene vitner om Jerusalems betydning for jødiske, muslimske og kristne mennesker.

Jerusalem var den hellige byen for Jesus. I løpet av sitt offentlige virke dro han tre ganger til Jerusalem for å feire påske [Joh 2:13; 5:1; 11:55]. Han klaget over byen [Matt 23:37]. Og aller viktigst for kristne, Jerusalem var stedet for hans død og oppstandelse.

Jerusalem er derfor en viktig by for oss kristne, og med det i tankene kan vi uten forbehold si med salme 87:

men om Sion skal det hete: «Her er alle født.» […]
Alle hører de hjemme i deg. [vv 5,7]

Kirken

Selv om Jerusalem altså er en viktig og hellig by i vår kristne troshistorie, er den ikke lenger det sentrale stedet for vårt trosliv, slik Jerusalem var for jødene. Derfor kan noen kanskje synes det er litt meningsløst å be Sion-sangene.

Det er imidlertid en etablert kristen praksis helt fra kirkefedrenes tid av å ha kirken i tankene når en salmetekst nevner Jerusalem, Sion og Tempelet. Dette ble så innarbeidet at navnet Sion ble en hyppig brukt metafor for kirken. Her er noen eksempler som viser det [Landstad 1937]:

Sion, pris din saliggjører,
pris din hyrde og din fører,
si ham takk, syng gledeskvad!
 [Thomas Aquinas: Lauda Sion Salvatorem]

Vær trøstig, Sion, Jesu brud.
[Thomas Kingo]

Kom, sjå eit barn på kyrkjeveg,
som upp til Sion stundar!
[Elias Blix]

Vi står selvsagt fritt til hva vi selv vil legge inn i salme 87 når vi ber den, og husk at det da ikke dreier seg om tolking av bibelske tekster, men om aktuell bruk av tekstene i bønn. La oss lage noen eksempler som kan illustrere det.

— Det er Sions porter han har kjær fremfor alle Jakobs boliger [v 2]. «Herre, jeg er overbevist om at du elsker kirken – til tross for all synd og menneskelig svakhet som preger den – og det fyller meg med dyp takknemlighet. Jeg ber om din hjelp slik at mitt og alle de andre kirkemedlemmenes liv blir et godt svar på din store kjærlighet.»

— Herlige ting er blitt sagt om deg, du Guds egen by [v 3]. «Herre, gjennom kirken gir du meg del i åpenbaringen og sakramentene, og ved din rike nåde har du ledet mange mennesker til hellighet. Jeg priser deg for alt dette, og jeg ber om din hjelp til å åpne mitt hjerte for ditt ord og sakramentenes nådegaver og gi meg kraft på vandringen til ditt rike.»

— Her er alle født. [v 6] «Herre, gjennom dåpen har du gjen-født meg til evig liv. Hjelp meg så jeg blir et levende vitne om din rike nåde.»

— Alle hører de hjemme i deg. [v 7] «Ja, Herre, kirken er mitt åndelige hjem, og jeg takker og lovpriser deg for det.»

Salmen nevner noen steder med navn, som kan virke litt forvirrende: Rahab (et mytisk monster, brukt som et poetisk navn på Egypt), Babylon (Mesopotamia), Filisterland (Gazastripen med omland), Tyrus (omtrent vår tids Libanon) og Nubia (regionen sør for Egypt, også kalt Kusj og Etiopia). Salmisten har kanskje hatt den jødiske diaspora i tankene, men for oss kan disse stedene minne oss om at Guds frelsesplan ikke var begrenset til Israel, den er universell. Kirken er selvsagt en del av denne planen. Frelsesplanen omfatter folk og nasjoner på alle verdens kontinenter. Selv om det kan være vanskelig å forstå eller godta dette akkurat nå, så inkluderer den på sikt også de landene og ideologiske grupperingene som for tiden er uttalte motstandere av kristendommen ‒ tenk på kommunistiske land som Kina og Nord-Korea og islamistene i Midtøsten:

— Vend dere til meg og bli frelst, alle jordens ender! For jeg er Gud, og ingen annen. […] For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge ved meg. [Jes 45:22‒23] «Herre, gjør oss til gode vitner om din sannhet og kjærlighet, slik at vi kan bidra til å virkeliggjøre din universelle frelsesplan.»

Det himmelske Jerusalem

Vi tilhører Gud folk, et folk som har vært på vandring mot Gud i mange etapper. Han kalte Abraham og lot folket vokse i patriarkenes periode, han ledet det fra Egypt gjennom ørkenen til det lovede land, han førte det tilbake fra eksilet i Babylon, og han ga oss sin sønn Jesus Kristus som frelser i tidens fylde. Deretter er det som kirke at gudsfolket fortsetter sin vandring mot det himmelske Jerusalem [Åp 3:12; 21:2,10] ved tidenes ende, alle troendes mål:

Nei, dere er kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til ti tusener av engler, til en høytidsfeiring, til forsamlingen av de førstefødte som er oppskrevet i himmelen [Hebr 12:22‒23].

Noen ganger når vi ber salme 87 eller en av de andre Sion-sangene, kan vi tenke på det himmelske målet for gudsfolkets vandring. Det står mer om dette endetidsperspektivet i kommentarene til salmene 46 og 72.

Om jeg får se igjen mine muslimske venner fra Sør-Afrika i det himmelske Jerusalem, vet jeg ikke. Men gjør jeg det, kan vi ‒ kanskje sammen med jøder og andre mennesker av god vilje ‒ tenke på den hellige byen innenfor Sions porter [v 2] og synge «Alle mine kilder er i deg» [v 7].

#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis #salme87

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼