▲ Forrige kapittel Innhold (meny) Neste kapittel ▼
1 Gud, gi Kongen din domsrett,
Kongesønnen din rettferd.
2 Så han dømmer ditt folk rettferdig
og dine ringe med rett.
3 Da skal fjellene gi folket fred
og haugene rettferdighet.
4 Han forsvarer de ringe i folket,
han bringer de fattige frelse,
og han slår voldsmannen ned.
5 Som dag følger etter natt,
består han fra slekt til slekt.
6 Han kommer som dugg på nyslått eng,
lik regnet som bløter jorden.
7 I hans dager skal rettferd blomstre,
og fred skal råde så lenge månen består.
8 Fra hav til hav skal han herske,
fra elven til jordens ende.
9 De som bor i ørkenen bøyer kne for ham,
og hans fiender slikker støvet.
10 Fra Tarsis og de fjerne øyer
sender kongene ham gaver,
kongene av Saba og Seba svarer skatt.
11 Alle konger skal bøye seg for ham,
alle folkene være hans tjenere.
12 Han frir den fattige ut av den mektiges hånd,
den ringe som savner en hjelper.
13 Han sparer de små og ringe
og frelser den fattiges sjel.
14 Han skal fri deres sjel fra urett og vold,
deres blod er dyrt i hans øyne.
15 Han skal leve og hedres med gull fra Saba,
de skal tilbe ham alltid,
velsigne ham dagen igjennom.
16 Kornet skal vokse til fjellenes topp,
aksene bølge som Libanon og
byene blomstre som markens gress.
17 Hans navn skal evig velsignes
og leve så lenge solen består.
I ham skal alle folk velsignes,
alle nasjoner prise ham salig.
18 Lovet være Israels Gud,
han som alene gjør under.
19 Evig signet hans herlige navn,
hans ære fylle all jorden.
Salme 72 klassifiseres som en kongesalme. Salme 72 tilhører den andre av Salmenes boks fem «bøker». (Se mer om typer og gruppering av salmene i Kaos eller orden.)
I bibelutgavene finner vi en tekst helt til slutt i salme 72 [vv 19b–20]: Amen! Ja, amen! Bønnene av David, Isais sønn, er til ende. Denne teksten, som ikke er med ovenfor, og versene 18‒19a tilhører egentlig ikke selve salmen; de er en lovprisning og forklaring som markerer avslutningen på den andre boken av Salmenes bok.
TIDEBØNNENE bruker denne salmen i vesper på torsdag i uke 2. KF-TIDEBØNN benytter den ikke i ukens laudes eller vesper.
En kongesalme med fremtidsperspektiv
Ingen som leser salme 72 kan være i tvil om at den er en kongesalme, for det første verset forteller oss at salmens hovedperson er en konge, som selv er sønn av en konge. Egentlig har salmen en innledning, som ikke brukes i tidebønnene, og som antyder en historisk kontekst, reell eller fiktiv: Av Salomo. Han var både konge og selv sønn av en konge, sønn av David. Salmen dreier seg om denne Kongesønnen. Spesialistene er ikke helt enige om hvordan denne salmen opprinnelig har vært brukt. Ved kongekroninger? Ved minnedagen for kroningen? Som liturgisk forbønn for kongen eller hans etterkommere? Kanskje svaret er «ja» på alle disse spørsmålene.
Hva så med oss som ber denne salmen i dag? Skal vi med den bare minnes Guds omsorg for det gammeltestamentlige kongedømmet? Eller skal vi bruke den som forbønn for en konge i vår tid? Mange har nok ment det, for det hevdes at salme 72 er inspirasjonen både til den britiske nasjonalsangen, God save our gracious Queen/King!, og til vår kongesang, Gud sign vår konge god!
Det finnes imidlertid en tredje mulighet. Allerede i før-kristen tid ble nemlig salme 72 tolket og brukt med et messiansk fremtidsperspektiv, om en kommende konge for Israel, og i kristne miljøer ble salmen tolket kristologisk. Selv om Det nye Testamentet ikke har noen eksplisitte referanser til salme 72, har den kirkelige tradisjonen hevdet at teksten i den messianske salmen peker mot Kristus.
Slik argumenterer for eksempel Augustin for en kristologisk tolkning:
Riktignok er salmens tittel «Av Salomo», men i salmen berettes det om saker som ikke kunne gjelde den kjødelige Salomo, konge av Israel, ifølge det som fortelles om ham i Den hellige skrift. Disse sakene kan imidlertid passe svært godt på Herren Kristus. Av dette kan man innse at selve ordet «Salomo» brukes med billedlig betydning, slik at for ham må tolkningen være «Kristus». [Augustin 71:1]
Etter denne innledningen går Augustin gjennom hele salmen, vers for vers, nesten ord for ord, og gir oss sin Kristus-orienterte tolkning. Han har mange fine og dype tanker, men for en moderne leser blir det nesten litt i meste laget, for han trekker mer ut av teksten enn det som virker rimelig.
Brian McNeil skriver dette om en slik altfor bokstavtro tolkning av salmene:
[…] at ikke hvert enkelt vers i Det gamle Testament har like stor vekt i lys av Inkarnasjonen og den nye pakten i Jesu blod, betyr at vi ikke trenger å kryste en opplysende mening eller en dyp kristologisk innsikt ut av hvert vers i Salmenes bok [McNeil 1980:26].
Det gjelder sikkert også salme 72. Men at den i hovedtrekk kan tolkes messiansk, og at den for oss kristne kan peke mot Kristus, det virker imidlertid rimelig. Det betyr selvsagt ikke at de som har komponert denne salmen ‒ som kan være resultatet av arbeidet over tid til én eller flere salmister og redaktører ‒ har hatt Kristus i tankene. Vi kristne kan imidlertid i ettertid se at også den gamle pakts salmer kan være resultatet av Guds selvåpenbaring i tiden før Kristus. Den hellige Ånd var jo aktiv også da.
Gjør vi vold på teksten når vi tolker den på vår måte?
Før vi fortsetter, la oss stoppe opp og tenke over om vi gjør vold på teksten når vi tolker den kristologisk. Det er viktig å huske at personer som leser salmene ‒ og for øvrig også de andre tekstene i Det gamle testamentet ‒ står i ulike sammenhenger og har forskjellige intensjoner.
Bibelforskerne, eksegetene, har som mål å tolke teksten språklig korrekt og å sette den inn i den rette historiske, sosiale og religiøse konteksten. De avviser av og til de andre tolkningsmodellene som uvitenskapelige og irrelevante.
Teologene på sin side er takknemlig for alt eksegeten gir av faglig informasjon om teksten, men samtidig vil teologene fokusere på at den er Guds ord i den forstand at den er et menneskelig uttrykk for Guds selvåpenbaring. Derfor tolker de teksten både ut fra dens religiøse samtid og hvordan dens dypere mening først viser seg i ettertid. Dette gjelder både jødiske og kristne teologer, selv om deres interesser og intensjoner er ulike.
Så kommer vi til de kristne bibelleserne, som med åpent sinn lar Gud tale til seg også gjennom Det gamle testamentes tekster, og som legger sine personlige gleder, sorger, problemer og lengsler inn i tekstene når de brukes i bønn. Mange av kommentarene i denne veiledningen gir uttrykk for en ganske fri bruk av salmene i Salmenes bok.
Alle disse tilnærmingene til de gamle tekstene, inklusive dem i Salmenes bok, er legitime; la oss være enige om det.
Kristus kongen
Etter denne forsvarstalen, la oss ta Augustin på ordet der han sier at det som salmen forteller om kongen, kan passe svært godt på Herren Kristus. La oss bla opp i Det nye Testamentet og se etter om det stemmer.
For det første, er Kristus konge? Svaret er «ja», selv om Jesus ikke har mye til felles med en typisk, orientalsk despot. Allerede ved engelens budskap til Maria får vi høre at hun skal føde en sønn, som skal være en konge, en konge som lever til evig tid [vv 5,7,17]:
Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme. [Luk 1:32‒33]
I flere av Jesu lignelser er kongen egentlig et bilde på ham selv, og mot slutten av sitt liv hører vi at han bekrefter overfor Pilatus at han er konge:
«Er du jødenes konge?» Jesus svarte: «Du sier det.» [Mark 15:2 og paralleller]
Tradisjonelt må en konge selvsagt lovprises og æres [vv 9,11,15,17], blant annet med gaver [vv 10,15]. Det gjelder også Jesus Kristus. Først får vi høre det når vismennene fra Østen hyller Jesus-barnet:
Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» […] Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. [Matt 2:1‒2,10‒11]
Det er derfor naturlig at kirken bruker salme 72 i messen på Epifani (festen for Herrens åpenbaring).
Mot slutten av Bibelen kan vi lese om hyllingen av Lammet, Kristus-kongen i det himmelske Jerusalem:
Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegreiner i hendene. Og de ropte med høy røst: Seieren kommer fra vår Gud, han som sitter på tronen, og fra Lammet. […] Og byen trenger ikke lys fra sol eller måne, for Guds herlighet lyser over den, og Lammet er dens lys. Folkene skal vandre i lyset fra byen, og jordens konger skal føre sine rikdommer dit. [Åp 7:9‒10; 21:23‒24]
Salmen fremhever to av kongens egenskaper. For det første er han en rettferdig dommer [vv 1‒3,7]:
Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre. [Matt 25:31‒33]
Og Faderen dømmer ingen, men han har overgitt all dom til Sønnen, for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Faderen som har sendt ham. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet. [Joh 5:22‒24, fra Bibelen 1978/85]
Dernest forteller evangeliene mange ganger om Jesu omsorg for de fattige og andre som lider nød, akkurat som kongen i salmen [vv 4,12‒14]. Her er ett blant mange eksempler:
Så skal kongen si til dem på sin høyre side: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.» Da skal de rettferdige svare: «Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?» Og kongen skal svare dem: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.» [Matt 25:34‒40]
Til slutt må vi legge merke til salmens poetiske høydepunkt, som kristne kan lese som en usedvanlig vakker metafor for dåpen:
Han kommer som dugg på nyslått eng, lik regnet som bløter jorden
[v 6].
Mot denne nytestamentlige bakgrunnen kan å be salme 72 bli en dyp Kristus-meditasjon.
#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis #salme72
Lytt til hans røst i dag 