Salme 112 – Salig den mann som frykter Herren

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼

  1 Salig den mann som frykter Herren,
                som har sin lyst i hans bud.
  2 Hans ætt skal være mektig på jorden,
                de oppriktiges slekt skal velsignes.
  3 Velstand og rikdom er i hans hus,
                hans rettferd står til evig tid.
  4 Lys bryter frem i mørket for de oppriktige,
                for den som er nådig, barmhjertig
                og rettferdig.
  5 Lykkelig den mann som gjerne låner ut,
                som rettvist hevder sin sak.
  6 Han skal aldri i evighet vakle,
                evig er minnet om rettskaffen mann.
  7 For han skal ikke frykte onde rykter,
                i lit til Gud står hans hjerte fast.
  8 Hans sinn er rolig og reddes ikke.
                Til slutt får han se sine fienders fall.
  9 Han deler ut til den fattige,
     hans rettferd står til evig tid,
                stor blir hans makt og ære.
10 Den onde må se det og harme seg,
     han skjærer tenner og tæres bort,
                til intet blir den ondes lyst.

Salme 112 klassifiseres som en visdomssalme. Den er strukturert slik at første bokstav i hver av de 22 linjene begynner med en hebraisk bokstav i alfabetisk rekkefølge (den er altså en akrostisk salme, se mer om det i kommentaren til salme 119). Salmen tilhører den siste av Salmenes boks fem «bøker». (Se mer om typer og gruppering av salmene i Kaos eller orden.)

Salmen har et visst slektskap med den foregående salmen, salme 111. Mange hevder at begge salmene er skrevet av den samme salmisten. TIDEBØNNENE bruker begge salmene med én ukes mellomrom i andre vesper på søndag, først salme 111 i uke 3 og så salme 112 i uke 4.  KF-TIDEBØNN benytter den ikke i ukens laudes eller vesper.

Dette er en salme som mange finner vanskelig. Hvordan kan vi gjøre den til vår personlige bønn? Dens budskap synes nemlig ikke å stemme med vår erfaring, som forteller oss at de som fører et moralsk forkastelig liv, kan ha stor verdslig suksess, og at religiøst og moralsk høyverdige personer kan utsettes for store ulykker og nederlag. Det er en vanskelighet som også ble berørt i kommentarene til salmene 41 og 92.

I sin salmekommentar sier pave Benedikt XVI følgende om dette problemet:

Denne optimistiske visjonen står imidlertid i motsetning til de bitre observasjonene til Job, en mann som opplever sorgens mysterium, som føler seg urettferdig straffet og utsatt for tilsynelatende meningsløse prøvelser. […] Det er derfor nødvendig å lese denne salmen i Åpenbaringens store sammenheng, som omfatter alle sider av livets realitet. [John Paul II & Benedict XVI 2006:195]

For å sette det litt på spissen, kan det nesten se ut til at paven gir oss følgende råd: «Ikke bry deg om det salmen sier, for andre steder i Åpenbaringen står det noe annet.» Det er ikke lett å godta dette, for når vi ber, vil vi gjerne ta salmens tekst på alvor.

Det synes nemlig ikke å stemme at den mann som frykter Herren, som har sin lyst i hans bud, får velstand og rikdom [vv 1,3] og heller ikke at til intet blir den ondes lyst [v 10]. Hvordan kan vår personlige bønn bygge på en tekst som ikke overbeviser oss?

Ikke desto mindre er denne salmen en tekst fra den hellige skrift, og den har i århundrer vært brukt i kirkens offisielle bønn. Noen kunne derfor selvsagt si til seg selv: «Når du ber denne salmen, kan du forene deg med kirkens bønn, selv om du ikke forstår den.» Men de fleste er antakelig ikke helt tilfreds med en slik løsning.

La oss derfor se nærmere på denne vanskelige salmen.

Her kommer først noen faktaopplysninger om salme 112. Som nevnt, klassifiserer bibelekspertene den som en visdomssalme. Dens budskap er beslektet med innholdet i Bibelens visdomsbøker, som blant andre omfatter Salomos ordspråk og Forkynneren og de deuterokanoniske bøkene Visdommens bok og Sirak. Disse skriftene har ofte oppdragende ord fra en eldre, klok person: Hør etter, barn, når far formaner, lytt, så dere vinner forstand! [Ordsp 4:1] Salme 112 har nettopp en slik belærende tone.

Når vi leser denne salmen, må vi også huske på at den ble skrevet før troen på et liv etter døden var fullt utviklet i Israel. For jødene på den tiden var derfor Guds velgjerninger begrenset til livet her og nå.

Denne informasjonen er interessant, men den hjelper oss kanskje ikke så mye når vi opplever at salmens budskap er vanskelig å godta. Å lete i bøker med salmekommentar på jakt et noe som kan hjelpe oss, gir en noe forvirrende erfaring, for de ulike forfatterne forsøker ofte å forklare ‒ eller kanskje bortforklare! ‒ denne salmens vanskelig budskap på forskjellig vis.

La oss på noe av det vi finner i disse bøkene.

Jesus som salmens subjekt

Noen forfattere løser vanskelighetene med salmen ved å lese Jesus inn i teksten. Det er en klassisk teknikk, som med hell kan brukes på mange av de gammel­testamentlige salmene (se kapittel om typologi). Her er to eksempler på en slik tilnærming til salme 112.

Den franske presten Noël Quesson [1979:210‒215] skriver at den eneste helt rettferdige er Jesus selv, og forfatteren anbefaler oss derfor å lese denne salmen ved å legge den i Jesu munn. I så fall blir den onde i vers 10 denne verdens Prins som Jesus beseiret ved sin påske, en seier som fullendes ved Jesu gjenkomst ved tidenes ende.

Alphonse Deissler [1968:178‒180], en tysk bibelforsker, har et tilsvarende standpunkt, for han mener at det er mulig å anvende alle salmeversene på Jesus; de står da fram i et nytt lys og blir for oss både en trøst og et strålende løfte.

Forslaget til Quesson og Deissler er ikke dårlig, men det løser ikke alle problemene våre, for salmens tekst er ganske konkret. Vi må i så fall mentalt omskrive noen av versene i betydelig grad om vi skal knytte dem direkte til Jesus. Det kan virke litt søkt når det gjelder den aktuelle salmen.

En salme om livskvalitet

Richard Atherton [2004:226‒227] skriver at salmens konkrete ord

kan inspirere oss til dyp omsorg for denne verden. Vi er kalt til å gjøre den til et bedre sted for dem som kommer etter oss ved å overvinne det onde og fremme det gode i oss selv og i vårt fellesskap.

Brueggemann & Bellinger [2014:484‒487] har en beslektet tolkning. Ifølge dem har ikke salmen et budskap om at troen og et liv i overensstemmelse med den gir materiell velstand og lykke, en type forkynnelse som finnes i visse kristne miljøer. De skriver at salmens

mening er ikke den til vår tids rikdoms-predikanter, den er snarere om et liv som regnes som en gave fra skaperen og som brukes for å begynne og vedlikeholde trofaste relasjoner. Salmen anbefaler livskvalitet i stedet for grov materialisme.

Disse forfatterne skriver altså at vi må ta salmens ord, ikke som belærende påstander om relasjonen mellom rettferd og velstand, men som intensjoner for gode holdninger og handlinger. Det krever også en viss mental omskriving av teksten, men det kan ofte være en fin måte å aktualisere av gammeltestamentlige salmer på. Da kan salmen gjøres til en bønn om hjelp til å få denne livskvaliteten.

Et evighetsperspektiv

La oss vende tilbake pave Benedikts salmekommentar (se ovenfor), for han har i tillegg en fin tolkning, som han deler med Augustin. I stedet for å legge vekt på rettferdighet og godhet som årsak til dennesidig velstand og rikdom, mener de at salmens hovedbudskap er salighet og lykke både nå i tiden og i evigheten: Salig den mann som frykter Herren, som har sin lyst i hans bud [v 1]. Augustin skriver:

Du vil ikke bli fattig ved å gi, for en himmelsk skatt er en tryggere eiendom. [Augustin 111:4]

Hos Benedikt leser vi at

lykkelig er den som ikke [bare] lever sitt liv for seg selv, men som gir; lykkelig er den som er barmhjertig, sjenerøs og rettferdig; lykkelig er den som lever i kjærlighet til Gud og nesten. På denne måten lever vi godt og har ingen grunn til å frykte døden, fordi vi erfarer den evigvarende lykken som kommer fra Gud.

Her ser vi at Benedikt og Augustin er enige med de forfatterne som mener at salmen oppfordrer oss til gode holdninger og handling (se det forrige punktet), men de utvider budskapet med et himmelsk perspektiv. Det er i evigheten vi høster fruktene av et godt liv.

Denne gjennomgangen kan lære oss noe viktig, for når selv ekspertene ikke er helt enige om hvordan vi skal bruke en salme i bønn, må det også være tillatt for oss å ha en viss frihet når vi leser salmetekstene. Det er ofte nyttig og inspirerende å se hvordan andre forklarer en aktuell salme, men for oss selv kan og må vi gjøre oss opp en personlig mening. Hva sier denne salmen oss? Hvordan kan vi bruke den i vår egen bønn?

La meg avslutte med noen ord om hvordan jeg selv ber denne salmen. Jeg har blitt mest inspirert av tolkningen til Brueggemann & Bellinger og den til Benedikt og Augustin. Da kan jeg lese salmens vers om den rettferdiges hell som poetiske bilder på både den nære og den evige lykketilstanden. Den omskrivningen kan jeg godta. Når jeg nå ber denne salmen på den måten, tenker jeg av og til på den rike gleden som preget den hellige Frans av Assisi. Han var fattig og gjorde godt – og han var lykkelig!

#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis #salme112

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼