▲ Forrige kapittel Innhold (meny) Neste kapittel ▼
2 Juble av glede for Gud, vår styrke,
rop av fryd for Jakobs Gud.
3 Stem i en sang, la tamburinen lyde,
den liflige harpe og sitar.
4 Støt i basun på nymånedagen,
og på fullmånedagen, vår fest.
5 For det er en lov for Israel,
et bud fra Jakobs Gud,
6 et vitnesbyrd gitt til Josef,
den gang han drog ut fra Egyptens land.
En røst jeg ikke kjenner sier:
7 «Jeg har løftet byrden fra hans skulder,
befridd hans hender fra åket.
8 Da du var i trelldom, ropte du til meg,
og jeg fridde deg ut.
Jeg svarte deg fra tordenskyen,
jeg prøvde deg ved Meribas vann.
9 Hør mitt folk, jeg formaner deg,
Israel, om du bare ville høre meg.
10 Hos deg skal det ikke finnes noen annen gud.
Du skal ikke tilbe en fremmed gud.
11 Det er jeg, Herren, din Gud,
som har ført deg ut av Egyptens land.
Lukk opp din munn,
og jeg vil fylle den.
12 Mitt folk har ikke hørt min røst.
Israel har ikke villet lyde meg.
13 Så lot jeg dem fare, forherdet som de var,
og de fulgte sine egne planer.
14 Om bare mitt folk ville høre meg,
og Israel vandre på mine veier,
15 på et øyeblikk skulle jeg slå deres fiender
og vende min hånd mot
det folk som kuer dem.
16 De som hater Herren, skulle hykle for ham,
deres ulykkestid skulle aldri ta ende.
17 Mitt folk ville jeg nære med fineste hvete
og mette dem med honning fra klippen.»
Det er ikke lett å klassifisere salme 81 i en av de vanlige kategoriene. Årsaken er blant annet at salmen består av to helt ulike deler. Den innledes med en lovsang [vv 2‒6a]. Resten er et guddommelig orakel, lagt i munnen på en anonym profet, som formidler ord han har mottatt: En røst jeg ikke kjenner sier [v 6b]. Salmen tilhører den tredje av Salmenes boks fem «bøker». (Se mer om typer og gruppering av salmene i Kaos eller orden.)
Salmens profetiske del er igjen delt i to deler: Den første minner folket om Guds velgjerninger [vv 6b‒11], og i den andre anklager Gud folket for troløshet og lover dem alt godt dersom de vender tilbake til ham [vv 12‒17].
TIDEBØNNENE bruker denne salmen i laudes på torsdag i uke 2. KF-TIDEBØNN benytter ikke salme 81 i ukens laudes eller vesper.
Løvhyttefesten
Mange mener at salme 81 ble brukt ved sukkot (løvhyttefesten). Opprinnelig var det en høsttakkefest. Vi kan forestilles oss folket som har samlet seg rundt på markene hvor de i en hel uke bor i hytter, laget av palmeblad og grener fra løvtrær. Med sang, spill og dans uttrykker barn, kvinner og menn gleden over markens grøde ‒ Guds gaver. Skikkelig folklore, altså.
Denne festen ble også utvidet til et minne om en av de andre av Guds store velgjerninger, flukten fra Egypt og den lange vandringen gjennom ørkenen, hvor folket nettopp bodde i telt [3 Mos 23:39‒43; Neh 8:14‒17].
Etter hvert ble mye av denne feiringen lagt til Tempelet i Jerusalem og da i mer liturgiske former. Det er det som gjenspeiles i versene 3‒4, hvor vi hører lyden av tempelinstrumentene. Den andre delen av salmen kan kanskje gjenspeile en profeti som ble uttalt i liturgisk sammenheng.
Denne festen ble målet for én av jødefolkets årlige pilegrimsvandringer til Jerusalem.
Før vi fortsetter, la oss stoppe opp og fryde oss over alle navnene salmisten har gitt til folket: Jakob [v 1], Josef [v 6] og Israel (mange ganger). Folket blir på en måte personifisert ved å bli betegnet med patriarkenes navn. Det uttrykker det tette forholdet mellom Gud og hans utvalgte folk, gudsfolket.
Er salme 81 aktuell for oss?
Hvordan kan så vi bruke denne salmen?
Et par forhold gjør at vi kanskje må finne en annen tilnærming til salme 81 enn den som inspirerte jødefolket. For det første benytter TIDEBØNNENE salmen igjennom hele det liturgiske året; den er ikke bundet til en høsttakkefest.
Salmens andre moment, vandringen fra Egypt, var en viktig begivenhet i jødefolkets historie, en hendelse som det var all grunn til å feire med en stor fest, særlig fordi Gud hadde sluttet en pakt med folket og gitt dem lovtavlene ved Sinaifjellet [2 Mos 24]. Noen synes kanskje at dette ikke er like sentralt for oss kristne. Da er det viktig å huske at vi som gudsfolk også har våre røtter i den gamle pakten, og de ti bud, som Moses fikk på fjellet, gjelder også for oss. Selv om kristendommen ikke er en lovreligion på samme måte som jødedommen, kan vi derfor med salme 81 takke Gud for vår religiøse forhistorie.
Vi kan imidlertid også la salme 81 uttrykke andre intensjoner når vi ber den.
Bønn for en aktuell situasjon
Når man regelmessig ber tidebønnene, hender det av og til at en salme tilfeldigvis blir brukt samtidig med en viktig hendelse i eget liv, familien, vennekretsen, samfunnet eller ute i verden. Da kan salmen bli farget av dette sammenfallet og bli til en bønn knyttet til den konkrete begivenheten.
La meg illustrere det med en personlig erfaring av slik samtidighet.
En morgen i juli 2014 ble salme 81 brukt i laudes. Da hadde jeg akkurat lest nyheten om Israels bombing av Gaza etter at Hamas hadde sendt noen raketter mot mål i Israel. Rakettene hadde ikke gjort stor skade, men den israelske bombingen av den tett befolkede Gaza-stripen førte til store ødeleggelser og mange sivile dødsfall. Jeg nevner ikke dette som et farget innlegg i den betente konflikten mellom israelere og palestinere, så misforstå meg ikke! Jeg visste selvsagt at det var to parter i denne konflikten og at det var skyld på begge sider. Poenget var bare at jeg akkurat da reagerte så sterkt over det asymmetriske forholdet i den aktuelle kampen at salme 81 tok farge av det ‒ jeg var både lei meg og sint.
Da fikk disse ordene fra salme 81 en egen valør:
Mitt folk har ikke hørt min røst.
Israel har ikke villet lyde meg.
Så lot jeg dem fare, forherdet som de var,
og de fulgte sine egne planer.
Om bare mitt folk ville høre meg,
og Israel vandre på mine veier […][vv 12‒14]
Disse ordene uttrykte for meg Guds sorg over de aktuelle hendingene. Så ble min bønn at Israel måtte lære å strebe etter det som tjener til fred og til å bygge opp fellesskapet [Rom 14:19]. Dette Paulus-sitatet var faktisk del av bibellesningen i den samme tidebønnen ‒ enda et megetsigende sammentreff! Slik jeg så det, måtte Guds veier [v 14] nettopp være å bygge opp et godt fellesskap med den palestinske befolkningen både i og utenfor de områdene hvor Israel har kontrollen. På denne måten ble salme 81 til en bønn om at Israel på sin side måtte bidra til rettferdighet og forsoning ved å gå fredens vei.
Vel, dette var et konkret eksempel. Det viser bare at de gamle salmene i mange situasjoner kan bli veldig aktuelle og verdifulle.
Om bare mitt folk ville høre meg
Salme 81 kan imidlertid også invitere oss til annen bønn, og det på mange måter. La oss ta enda et eksempel.
Hvis vi ser nærmere etter, oppdager vi at verbet «høre» er veldig viktig i salme 81. I den andre delen, hvor profeten formidler Guds ord, finner vi dette verbet fire ganger:
Hør mitt folk, jeg formaner deg, Israel,
om du bare ville høre meg. […]
Mitt folk har ikke hørt min røst […]
Om bare mitt folk ville høre meg […]
[vv 9,12,14]
Hva er det så jødefolket ikke hadde hørt? Svaret finner vi i vers 10:
Hos deg skal det ikke finnes noen annen gud. Du skal ikke tilbe en fremmed gud.
Det er en klar referanse til det første av de ti bud:
Du skal ikke ha andre guder enn meg [2 Mos 20:3].
Dette budet var og er så sentralt for jødene at det inngår i deres «trosbekjennelse», Shemá Jisrael:
Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. [5 Mos 6:4‒5]
Hvis vi vender tilbake til salmeteksten, ser vi at dette budet egentlig er det sentrale budskapet i den profetiske delen av salmen: Det er bare én Gud, Israel har sviktet ham, og hvis Israel bare vendte tilbake til ham, ville alt gå bra.
Dette er like grunnleggende for oss kristne. Jesus siterte Shemá og koblet det sammen med budet om nestekjærlighet:
Jesus svarte: «Det første budet er dette: “Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.” Det andre er dette: “Du skal elske din neste som deg selv.” Ikke noe annet bud er større enn disse.» [Mark 12:29‒31]
Det er her vi finner en nøkkel til å gjøre salme 81 til vår egen bønn. Når vi ber denne salmen kan spørre oss selv om vi virkelig oppfyller det første budet. Har vi andre Guder? Denne verdens goder? ‒ Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon [Matt 6,24]. Hva med kjærligheten til våre medmennesker?
Antakelig har vi god grunn til å lytte til de profetiske ordene og til å be Gud om hjelp til å vandre på [hans] veier [v 14]. Gjør vi det, har salme 81 oppfylt sin funksjon.
Nå har vi altså sett tre eksempler på hvordan vi kan be salme 81: (1) Takk for gudsfolkets røtter i den gamle pakten, (2) bønn i en aktuell konflikt og (3) bønn om Guds hjelp til ikke å dyrke falske guder.
Er det noen som fremdeles mener at det ikke nytter å børste støv av gamle salmer?
#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis #salme81
Lytt til hans røst i dag 