▲ Forrige kapittel Innhold (meny) Neste kapittel ▼
2 Hør oss, Israels hyrde,
du fører Josef som en hjord.
Du troner over kjeruber,
åpenbar din herlighet
3 for Efraim, Benjamin og Manasse.
Vis oss din makt og velde
og kom oss til hjelp.
4 Gud, før oss tilbake,
la ditt åsyn lyse så vi blir frelst.
5 Herre, hærskarenes Gud,
hvor lenge skal din vrede vare?
Når skal du høre din tjeners bønn?
6 Du lot dem ete sitt brød i gråt,
gav dem tårer å drikke til overmål.
7 Du lar våre granner strides om oss,
våre fiender spotter oss.
8 Herre, hærskarenes Gud, før oss tilbake,
la ditt åsyn lyse så vi blir frelst.
9 En vinstokk rykket du opp i Egyptens land.
Du drev folkeslag bort og plantet den.
10 Du ryddet grunnen for den,
den slo rot og fylte landet.
11 Fjell ble dekket av dens skygge,
mektige sedertrær av dens ranker.
12 Den strakte sine grener ut mot havet,
sine skudd helt frem til elven.
13 Hvorfor rev du ned gjerdet som vernet den,
så alle som går forbi kan ribbe den?
14 Villsvin fra skogen kan ødelegge den
og markens kryp kan fortære den.
15 Herre, hærskarenes Gud, vend tilbake,
se ned fra himmelen.
Ta deg av ditt vintre,
16 vern om det du har plantet
med din høyre hånd,
om din sønn som du har gitt styrke.
17 De har brent det opp som avfall.
De skal gå til grunne ved din harme.
18 Hold din hånd over ham du har ved din høyre,
menneskesønnen som du har gitt styrke.
19 Aldri mer vil vi vike fra deg; gi oss livet igjen,
så vil vi påkalle ditt navn.
20 Herre, hærskarenes Gud, før oss tilbake,
la ditt åsyn lyse så vi blir frelst.
Salme 80 klassifiseres som en kollektiv klagesalme. Den tilhører den tredje av Salmenes boks fem «bøker». (Se mer om typer og gruppering av salmene i Kaos eller orden.)
TIDEBØNNENE bruker denne salmen i laudes på torsdag i uke 2. KF-TIDEBØNN benytter ikke salme 80 i ukens laudes eller vesper.
Først ser vi på selve teksten
Denne salmen har en oversiktlig struktur med fire avsnitt. Hver av delene avslutter med et refreng (markert med kursiv i salmeteksten ovenfor), en innstendig bønn om hjelp.
Refrengene er imidlertid ikke helt like, og det kan være verd å legge merke til to forskjeller.
1) I salmeteksten (se ovenfor) blir Gud tiltalt på samme måte i de tre siste refrengene ‒ Herre, hærskarenes Gud [vv 8,15,20] ‒ i motsetning til den hebraiske originalen, hvor refrengenes tiltale til Gud endres, akkurat slik som i Bibelen 2011: Gud [v 4], Gud Sebaot [vv 8,15] og Gud Herre Sebaot [v 20] (Sebaot betyr «hærskare»). På denne måten øker refrengene i intensitet, for liksom å understreke at «nå må da Gud endelig høre!». Denne stigningen ser vi dessverre ikke slik TIDEBØNNENE har oversatt salmen.
2) Det tredje refrenget avviker litt fra de andre, som er slik: […] før oss tilbake, la ditt åsyn lyse så vi blir frelst [vv 4,8,20]. Tredje gangen er dette endret til […] vend tilbake, se ned fra himmelen [v 15]. Her er ikke bønnen at vi må føres tilbake, men at Gud igjen må komme oss nær og se vår triste situasjon.
I den første salmeblokken [vv 2‒4] ber folket at Gud må være en mektig og trygg hjelper, lik en hyrde som leder sin hjord.
Det neste avsnittet [vv 5‒8] forteller hvorfor folket trenger hjelp: Gud tukter folket og gir det fiendtlige naboer.
Den tredje delen av salmen [vv 9‒15a] nevner først Guds velgjerninger: Han førte folket ut fra Egypt og plantet det som en vinstokk i løftets land; den vokste slik at den dekket området fra havet (Middelhavet) til elven (Eufrat). Men så kommer ulykkene og ødelegger vinstokken, antakelig en poetisk omskrivning for assyrernes erobring av nordriket i 722 f.Kr. eller til Judas og Jerusalems fall for babylonerne i 586 f.Kr. Legg merke til de sterke bildene: Fiendene er villsvin og markens kryp. Slike dyr var urene for jødene og kunne ikke spises eller berøres [3 Mos 11:7,41‒42]. På denne måten forteller salmisten oss at erobrerne var noen motbydelige hedninger.
I den siste delen av salmen [vv 15b–20] lover folket alltid å holde seg nær Gud, slik at han igjen kan ta seg av sin vingård, føre folket tilbake og igjen smile til det (la ditt åsyn lyse). En annen salme, salme 126, har som tema denne tilbakekomsten. Det er fint av og til å lese disse to salmene etter hverandre.
Denne historiske rammen er selvsagt ikke lenger vår situasjon. Likevel er det enkelt å omsette denne salmen til det som er aktuelt for senere generasjoner – altså for oss også. Det kan gjøres på ulike måter. Her skal vi se på to muligheter.
Et messiansk perspektiv
Det er en gammel kirkelig tradisjon å lese messianske profetier inn i salmene. Når denne salmen henviser til ham du har ved din høyre, menneskesønnen [v 18], er det blitt tolket som en referanse til Israels konge akkurat som uttrykket sett deg ved min høyre hånd i salme 110. Etter assyrernes og babylonernes angrep på henholdsvis Israel og Judea, altså på den tiden da denne salmen antakelig ble redigert, hadde imidlertid ikke gudsfolket lenger noen konge. Verset ble derfor tolket som en profeti, en profeti som for oss kristne ble oppfylt i Jesus Kristus, som selv ofte kalte seg Menneskesønnen [bl.a. Matt 9:6].
Ser vi nærmere etter, finner vi i salmen to bilder som svarer til Jesu beskrivelse av seg selv.
1) Hyrden: Når vi ber til Israels hyrde, du [som] fører Josef som en hjord [v 2], er det nærliggende å tenke på Jesus:
Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, […] Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde. [Joh 10:14,16; fra Bibelen 1978/85]
Svaret på vår gjentatte bønn i refrenget – Gud, før oss tilbake, la ditt åsyn lyse så vi blir frelst [v 4] – blir altså Jesus. Han er hyrden som fører oss, og navnet «Jesus» betyr nettopp «Jahve frelser». Jesus er også Guds åsyn i den forstand at han har det eneste guddommelige ansikt mennesker har sett:
Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er [Joh 1:18].
2) Vinstokken og grenene: Vingårdsbildet [vv 9‒17a] får oss til å tenke på Jesu lignelse:
Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden […], dere er greinene. […] Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort [Joh 15:1,5,2].
Vi mennesker har syndet, så vi er grener (skudd [v 12]) som er klippet fra vinstokken. Det er derfor vi må be vinbonden (Gud Far) at han igjen må ta seg av vingården. Det har han gjort ved å sende sin sønn som (Gud) har gitt styrke [v 16].
Lest på denne måten, kan vi gjøre salmen til vår personlige bønn. Vi kan med refrengene be om frelse når vi har feilet, og vi kan love bot og bedring: Aldri mer vil vi vike fra deg [v 19]. Da kan vi igjen bli fruktbare skudd på vinranken:
Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre [Joh 15:5].
Vi kan imidlertid også utvide perspektivet og be salmen for kirken – som mange steder og mange ganger mangler vitalitet – slik at den igjen kan strekke sine grener ut mot havet, sine skudd helt frem til elven [v 12].
Et annet eksempel: Midtøsten
Den tolkningen og bruken av salme 80 som vi nettopp har sett på ‒ altså det å lese Kristus inn i salmeteksten ‒ er et eksempel på det som et annet sted i denne veiledningen er kalt typologi. Men å be salmen slik er ikke den eneste muligheten. Vi kan også legge vår egne intensjoner inn i salmen når vi ber. Det er ingen tolkning, men en eisegese.
Her står vi helt fritt til å bruke salmetekstens ord til det som er aktuelt for oss. Derfor finnes det ingen generell «bruksanvisning»; denne bruken kan være veldig personlig.
La oss imidlertid se på et eksempel. Det dreier seg om Midtøsten.
Gjennom historien – fra dens tidligste epoker til i dag – har Midtøsten vært en urolig region. Helt fra Gud kalte Abraham, har gudsfolket vært aktivt med i og mange ganger offer for stridighetene i dette møtepunktet for ulike folkeslag og viktige handelsruter.
Som nevnt ovenfor, er bakgrunnen for salme 80 en av disse konfliktene: Assyrerne erobret nordriket (722 f.Kr.), og babylonerne tok Judea og Jerusalem (586 f.Kr.), destruerte Tempelet og førte med seg mange av innbyggerne til et fangenskap langt borte fra sitt eget land. Dette tolket jødene som Guds straff for folket synd og ba Gud om tilgivelse slik at de kunne vende tilbake:
Gud, før oss tilbake, la ditt åsyn lyse så vi blir frelst [v 4].
Akkurat mens dette kapitlet blir skrevet, er Midtøsten fortsatt en heksegryte. IS er drevet tilbake, men i Syria er det kaos og lidelse, palestinere og israelere er i stadige konflikter, flyktninger forlater regionen i tusentall, nøden er stor. Dette kan være bakgrunnen for en aktuell bruk av salme 80, for det kan være nærliggende å legge den aktuelle situasjonen i Midtøsten inn i salmeteksten. Av og til kan vi tenke på konfliktene og nøden i hele regionen. Andre ganger kan vi fokusere spesielt på lidelsen til de kristne som bor der.
Helt siden invasjonen i Irak i 2003, via «den arabiske våren», til opprøret i Syria i 2011 og IS’ etablering av et «kalifat», har de kristnes situasjon stadig blitt vanskeligere. Kristne i Irak er blitt fordrevet fra sine hjemsteder, i Egypt blir kirker brent og kristne drept, og i Syria blir den kristne minoriteten mindre og mindre på grunn av flukt og drap. Vil de kristne forsvinne totalt fra det historiske kjerneområdet for kristendommen?
Denne situasjonen må berøre oss, selv om vi føler oss maktesløse. Om vi ikke klarer å gjøre noe på det konkrete planet, kan vi i det minste ta de lidende menneskene i Midtøsten med i våre bønner. Og her kan vi ty til salme 80. Selv om salmens historiske kontekst kan være «det babylonske fangenskapet» (586–539 f.Kr.), er dens ord like aktuelle i dag. Alle kan lett omtolke dens beskrivelser og poetiske uttrykk til å gjelde dagens situasjon i Irak, Egypt, Israel, Palestina og Syria.
Hjemlandet til Guds folk ‒ både jøder og kristne ‒ var det vi i dag kaller Midtøsten. I jødenes storhetstid under kong Salomo strakte dette landet seg helt fra havet (Middelhavet) til elven (Eufrat) [v 12]; det omfattet altså nettopp den regionen hvor kristne er truet i dag. Salmen bruker bildet Guds vinstokk [vv 9‒12] om dette gudsfolket. I dag er situasjonen kritisk for de kristne, for vår tids vinstokk:
Hvorfor rev du ned gjerdet som vernet den,
så alle som går forbi kan ribbe den?
Villsvin fra skogen kan ødelegge den
og markens kryp kan fortære den. […]
De har brent det opp som avfall.
De skal gå til grunne ved din harme. [vv 13–14,17]
De kristne jages eller drepes, kirker brennes. Kan det bli verre? I sin fortvilelse roper våre trosfeller i disse landene:
Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge skal din vrede vare? […]
Du lar våre granner strides om oss,
våre fiender spotter oss. [vv 5,7]
I medfølelse og solidaritet med dem, kan også vi be til hærskarenes Gud:
Ta deg av ditt vintre,
vern om det du har plantet med din høyre hånd. [vv 15‒16]
Den tyske bibeleksperten Alfphonse Deissler [1968:80] gir oss et annet tips til aktualisering av salme 80. I vår tid taper kristendommen terreng og dessuten er den splittet i en rekke kirkesamfunn og sekter. Denne situasjonen gjør at vi kan be Gud føre oss tilbake, en bønn om misjon og økumenisme.
#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis #salme80
Lytt til hans røst i dag 