▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼

  1 Herren sa til min Herre:
                «Sett deg ved min høyre hånd.
     Til jeg får lagt dine fiender
                til skammel for dine føtter.»
  2 Ditt veldes kongestav skal Herren utstrekke fra Sion,
                du skal herske blant dine fiender.
  3 Kongsmakten er din på din veldes dag,
                i dine helliges herlige lysglans.
     Før morgenstjernen
                har jeg født deg av mitt skjød.
  4 Herren har svoret, og han angrer det ikke:
                «Du er prest på Melkisedeks vis til evig tid.»
  5 Herren ved din høyre hånd
                knuser konger på sin vredes dag.
  […]
  7 Han drikker av bekken på veien,
                derfor løfter han høyt sitt hode.

Salme 110 klassifiseres som en kongesalme (se kommentarene til salmene 45 og 72). Salme 110 tilhører den siste av Salmenes boks fem «bøker». (Se mer om typer og gruppering av salmene i Kaos eller orden.)

TIDEBØNNENE bruker denne salmen som den første salmen i andre vesper på søndag i alle de fire ukene og på mange fest- og høytidsdager. KF-TIDEBØNN benytter den ikke i ukens laudes eller vesper.

TIDEBØNNENE tar imidlertid ikke med hele salmeteksten. Det sjette verset ‒ Han holder dom over folkeslag, det er fullt av lik, han knuser hoder vidt over jord ‒ er grusomt og frastøtende og blir derfor utelatt. Man nøyer seg med den noe mildere antydningen i det femte verset: Herren ved din høyre hånd knuser konger på sin vredes dag.

I Det nye testamentet er denne salmen den hyppigst siterte teksten fra Salmenes bok. Vi finner både direkte sitater og mer eller mindre skjulte referanser til den flere steder, blant annet her: Matt 22:41‒46, 25:31‒33, 26:63‒66, Mark 15:2, Joh 1:49, Apg 2:31‒36, 1 Kor 15:24‒27, Hebr 1:13, 5:6‒10, 6:19‒20, 7:11‒22.

Salmene er en del av Bibelen, og den er Guds ord, riktignok skrevet av menneskelige forfattere. Den katolske kirkes katekisme formulerer det slik:

Den hellige skrift er Guds tale, forsåvidt som den er blitt skrevet ned under Den hellige Ånds inspirasjon [81, se også 105–106].

Derfor hevder noen at vi må tolke de gammel­testamentlige salmene helt bokstavelig. Vi må lete etter hva Gud sa der og da de ble skrevet, for det er det opprinnelige, guddommelige budskapet som må gjelde for oss i dag. «Bibel-fundamentalisme» kaller man ofte denne holdningen til den hellige skrift.

Men er det slik vi skal lese og bruke de bibelske salmene? Mange tror ikke det.

Forskning har vist at hverken jødene i den gammel­testamentlige perioden, Kristus selv eller de fleste kristne har hatt et slikt absolutt bokstavtro forhold til Bibelen. Gud taler nemlig til oss på menneskers vis. Derfor presiserer den samme katekismen at

[vi må legge nøye] merke til hva de menneskelige forfattere virkelig har villet uttrykke, og hva det er Gud vil si oss gjennom deres ord [109].

For å si det på en annen måte: Bibelens tekster må tolkes. Både jødene og kristne hadde og har skriftlærde mennesker – eksegeter og teologer – som har denne tolkningen som fagområde.

Betyr det at vi som er ufaglærte i bibelvitenskap bare må holde oss til hva ekspertene og kirken lærer oss om Bibelens budskap? Mange tror ikke det heller.

Vi tar med et siste sitat fra katekismen:

Alle troende har del i forståelsen og overleveringen av den åpenbarte sannhet. De er blitt salvet i Den Hellige Ånd som lærer dem og fører dem til hele sannheten. [91]

Det er Den hellige Ånd, Talsmannen, som er vår hjelper her [Joh 14:26].

Den hellige Ånd var altså aktiv da Bibelens tekster ble skrevet (og ofte senere revidert), og Ånden er med oss nå når vi tar til oss den gamle teksten.

La oss nå bli litt mer konkrete. Vi kan bruke salme 110 som et eksempel på hvordan jøder og kristne gjennom tidene har lest de gammeltestamentlige salmene på stadig nye måter.

Daly-Denton [2010:114‒161] har vært en hoved­inspirasjon for den følgende presentasjonen av hvordan salme 110 er blitt forstått gjennom tidene. Hun bruker begrepet «re-reading» om dette fenomenet. På norsk bør re-reading kalles «ny-lesning» og ikke «ny-tolkning», for det dreier seg mer om å lese og be salmen på en ny måte enn å tolke den annerledes.

1) Innsettelse av en konge

Det er mulig at den tidligste versjonen av salme 110 kan ha vært brukt ved innsettelsen av en konge i Israel. Mange bibelforskere mener det. I så fall dreier salmen seg om en konkret konge, kanskje kong Salomo.

En kongelig innsettelsesliturgi var en handling delt i to seremonier [Mannati 2007:31‒37].

Første stadium er i Tempelet. Der salver en prest den utvalgte til konge. Det skjer sikkert med fullt oppbud av liturgisk festivitas. Deretter går man i høytidelig prosesjon fra Tempelet til den kongelige tronsalen, en prosesjon hvor kongen antakelig blir ledsaget av prester, profeter, levitter og folk. Dette går sikkert ikke stille for seg. I fantasien kan vi forestille oss lyden fra blåseinstrumenter, trommer og symbaler og støyen fra en skrikende og applauderende folkemengde. Det var som om jorden skulle revne av lyden, står det i forbindelse med kong Salomos salving [1 Kong 1:40].

Salme 110 beskriver imidlertid bare den neste seremonien, som finner sted i tronsalen. Der blir den salvede kongen innsatt i sine verdslige, prestelige og militære funksjoner. I salmen blir disse handlingene presentert i form av to profetiske utsagn fra Herren (Jahve).

Den første profetien [vv 1‒3] henviser til tre konkrete forhold.

i) Når Gud gjennom profetens munn sier at kongen skal sette seg ved min høyre hånd [v 1], kan bakgrunnen være at den fysiske plasseringen av kongens palass med tronsalen var til høyre for Tempelet, som representerte Guds nærvær. Den innledende salvingen i Tempelet og kongens plass på tronstolen til høyre for Guds sete understreker både den tette koblingen mellom Gud og kongen og rangordningen mellom de to. Andre eksegeter tolker imidlertid ikke uttrykket ved min høyre hånd i relasjon til Tempelets plassering, men mer som en metafor, en invitasjon til kongen om å ta æresplassen ved siden av Guds «trone» (Tempelets innerste rom, «Det aller helligste», hvor paktkisten ble oppbevart).

ii) Foran selve tronstolen var det trolig – etter orientalsk skikk – en skammel eller noen trappetrinn som var dekorert med bilder av kongens fiender. Når kongen sitter på tronstolen, tråkker han derfor symbolsk på sine fiender, analogt med hva Josva gjorde helt konkret med de fem beseirede kongene ved Makkeda:

Da de hadde ført kongene ut til Josva, kalte han alle mennene i Israel til seg og sa til hærførerne som hadde fulgt ham: «Kom hit og sett foten på nakken til disse kongene!» Og de kom fram og satte foten på nakken deres [Jos 10:24].

Dette kan være bakgrunnen for profetien om at Gud skal legge kongens fiender som skammel for (hans) føtter [v 1].

En filmet politiaksjon i USA i mai 2020 viser for øvrig at noen behandler fargede mennesker på denne måten …

iii) Mens kongen sitter på tronstolen, får han overrakt en kongestav, et septer, som tegn på verdslig makt [v 2], og han mottar hyldest og underkastelse fra folket [v 3] – antakelig representanter fra militæret, nabofolk og mektige familier og klasser i det jødiske samfunnet.

I den andre profetien [vv 4‒7], får vi høre at Gud gir kongen prestelige funksjoner [v 4], og at han innsettes som folkets militære leder [v 5].

Henvisningen i vers fire til den noe mysteriøse kongen og presten Melkisedek [1 Mos 14:17‒20] skiller kongens prestelige rolle og verdighet fra funksjonen til tempelprestene, som tilhørte Arons stamme [2 Mos 40:13‒15]. Kvam [2015] har interessant informasjon om Melkisedek.

Salmens avslutning er et dunkelt vers om at kongen drikker av bekken på veien, derfor løfter han høyt sitt hode. Noen mener at verset kanskje kan peke tilbake til kong Salomos salving ved Gihon-kilden [1 Kong 1:38‒40].

2) Minnedag for en konge

Ekspertene forteller oss at begreper og språk tyder på at den versjonen av salmen som vi kjenner, ble redigert etter hjemkomsten fra det babylonske eksilet. Det gir oss et problem, for da hadde ikke Israel lenger noen konge. Hva skulle jødefolket med en kongesalme når kongen ikke fantes? Den kunne selvsagt ha vært brukt til en minnedag for en konge. Noen bibelforskere hevder at det var tilfelle.

3) En fremtidig hersker over Israel

Imidlertid er det holdepunkter for at den tids jøder etter hvert ga salmen en helt ny mening, og da dreide det seg ikke om en nåtidig konge eller minnet og en konge fra fortiden: Salmens Herre [v 1] var snarere en fremtidig hersker som skulle gjenopprette Israels storhet, en ny «David», slik flere profeter hadde forutsagt.

Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg reiser opp en rettferdig spire for David. Kongen skal regjere med visdom og gjøre det som er rett og rettferdig i landet. [Jer 23:5; se også Esek 34:22‒24; 37:25 og Hos 3:4‒5].

Dette passer godt med det første verset i salmen, som synes å peke mot fremtiden: Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter!

Å skifte fokus fra en konkret konge til en fremtidig hersker, er et godt eksempel på «ny-lesning».

4) Jesus er Messias-konge

Men historien stopper ikke her. Mot slutten av den gammel­testamentlige epoken ble den fremtidige herskeren kalt Messias, en som blir salvet til konge. Det står mer om det i kommentaren til salmene 20 og 144. Når vi så vender blikket mot Det nye testamentet, ser vi at Jesus siterer salme 110, og at han ‒ med et finurlig argument ‒ identifiserer salmens Herre med Messias:

Mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem: «Hva mener dere om Messias? Hvem er han sønn av?» «David», svarte de. Jesus sa: «Hvordan kan da David ved Ånden kalle ham herre? Han sier jo: “Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender under dine føtter.” Når David altså kaller ham herre, hvordan kan han da være Davids sønn?» [Matt 22:41‒45]

Her er noen andre klipp fra Det nye testamentet som forteller oss at denne Messias er Jesus selv og at han er konge:

Øverstepresten sa da: «Jeg tar deg i ed ved den levende Gud. Si oss: Er du Messias, Guds Sønn?» Jesus svarte: «Du har sagt det. […]» [Matt 26:63‒64]

Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte: «Du sier det.» [Mark 15:2]

Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.» [Joh 1:49]

Det nye testamentet ser derfor på kongen i salmen som en type for Jesus Kristus.

5) Jesus er konge ved Guds høyre hånd og himmelsk yppersteprest

Neste trinn i historien om ny-lesninger viser hvordan de første kristne forstod salme 110. Dette kan vi lese om i Apostlenes gjerninger og i noen av de nytestamentlige brevene.

De leste salmen i lys av Jesu Kristi oppstandelse og himmelfart, og de fant at det er i himmelen at salmens første profeti [vv 1‒3] oppfylles: Der blir han innsatt som konge ved Guds høyre hånd.

Denne Jesus har Gud reist opp, det er vi alle vitner om. Han ble opphøyd til Guds høyre hånd og mottok fra sin Far Den hellige Ånd som var lovet oss, og den har han nå øst ut, slik dere ser og hører. [Apg 2:31‒33; se også Matt 26:64]

Og ikke bare som konge, for som himmelsk yppersteprest oppfyller Kristus også salmens andre profeti [vv 4‒7]: Han er prest til evig tid på Melkisedeks vis [v 4].

Da han hadde nådd fullendelsen, ble han opphav til evig frelse for alle dem som adlyder ham, han som av Gud ble kalt øversteprest av samme slag som Melkisedek. [Hebr 5:9‒10; se også Hebr 6:19‒20]

I Hebreerbrevet finner vi en dyp teologi om Kristi evige prestedømme [Hebr 7‒10]. Derfor er henvisningen til konge-presten Melkisedek helt sentral når vi leser salmen ut fra et Kristus-perspektiv. Melkisedek ga Abram brød og vin [1 Mos 14:18], og mange har sett på den handlingen som en type på nattverden, hvor Kristus gir seg selv til oss i brødets og vinens sakramentale skikkelse.

I den hebraiske originalteksten er vers 3 svært dunkelt og omdiskutert; det har blitt oversatt på svært ulike måter. Versjonen i Bibelen 2011 gjengir visstnok ganske bra den hebraiske originalteksten, men meningen i den siste setningen er nokså ubegripelig: Din ungdoms dugg kommer til deg i hellig prakt, fra morgenrødens fang. Hva i all verden betyr det?

Imidlertid finnes det en annen og svært gammel fortolkning av dette verset. Den stammer fra de jødiske skriftlærdes oversettelse av Det gamle testamentet fra hebraisk til gresk et par århundrer før Kristus, Septuaginta-oversettelsen. Da Bibelen ble oversatt fra hebraisk til latin, bl.a. av Hieronimus i det som ble Den katolske kirkes offisielle versjon av Bibelen, Vulgata-utgaven, var Septuaginta ofte en rettesnor for fortolkningen. Kirkens tidebønner bygger på Vulgatas oversettelse av salmene. I TIDEBØNNENE stemmer det tredje verset godt overens med den greske og latinske tolkningen: Før morgenstjernen har jeg født deg av mitt skjød. Slik forstått er kongen – altså Kristus – Guds sønn fra evighet av. Det er slik kirkens teologer har forstått denne teksten, helt fra kirkefedrenes tid, og denne fortolkningen passer også svært bra med Hebreerbrevets bruk av salme 110.

Denne tolkningen kan også kaste lys over det vanskelige siste verset, hvor kongen drikker av bekken ved veien. Noen leser dette i lys av Jesu dåp i Jordan, for når Jesus stiger opp av vannet (løfter han hodet høyt), lyder Herrens røst fra himmelen og erklærer at Jesus er hans elskede sønn [Matt 3:17].

Augustin tolker imidlertid det siste leddet – derfor løfter han hodet høyt – på en annen måte. For ham er dette en profeti om oppstandelsen, og han henviser til kristushymnen i Pauli brev til filipperne: Derfor har også Gud opphøyd ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn [Fil 2:9]. Så kan vi altså la oss inspirere av to tolkninger av salmens avslutning.

6) Jesu gjenkomst ved tidenes ende

Kanskje er heller ikke dette den endelige ny-lesningen, for det er først når Jesus kommer igjen ved tidenes ende at salmens profetier får sin definitive oppfyllelse.

Fra nå av skal dere få se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer. [Matt 26:64] (Uttrykket Kraftens [Guds] høyre hånd henviser til første vers av salme 110.)

Da skal det komme tider med lindring fra Herren, og han skal sende den Messias som er bestemt for dere, Jesus. Han må være i himmelen til tiden kommer da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om fra eldgamle dager ved sine hellige profeters munn. [Apg 3:20‒21; se også 1 Kor 15:24‒26]

Hvordan kan vi så gjøre salme 110 til vår egen bønn? Når vi ber denne fine salmen, har vi, som antydet i punktene 4‒6 ovenfor, rikt materiale til å meditere over kristusmysteriet. Det er derfor kirken har valgt å bruke denne salmen i vesper hver søndag, på «Herrens dag», og på fest- og høytidsdagene. Vi kan glede oss over og takke Gud for Jesus Kristus, vår frelser, som oppfyller den kongelige og prestelige messiasprofetien. I dette perspektivet er de fiendene som salmen nevner [vv 1,2,5], alle de onde kreftene som virker i verden og i oss mennesker. Det er over denne ondskapen Kristus-kongen seirer.

La oss rekapitulere hvordan denne salme 110 er blitt lest på nytt gjennom tidene: (1) Først var salmen kanskje skrevet til en konkret konge. (2) Senere kan teksten ha blitt brukt til en minnehøytidelighet om ham, (3) eller den ble tolket som en profeti om en kommende frigjører. (4) Selv sier Jesus at han er den lovede konge og Messias. (5) De første kristne tolket salmen i lys av oppstandelsen og himmelfarten og mente at den handlet om Jesu innsettelse som himmelsk konge og yppersteprest. (6) Den siste tolkningen dreier seg om den endelige oppfyllelsen ved tidenes ende.

Én salme og mange ny-lesninger …

Vi startet denne betraktningen med noen ord om Bibelen som Guds ord. De mange ny-lesningene av salme 110 viser oss at bibeltroskap er mye mer enn det å ta den hellige skriftens tekster helt bokstavelig. Vår oppgave er, med Den hellige Ånds hjelp, å lete etter Guds budskap til oss, ord som er viktige for oss her og nå. I vår aktuelle livssituasjon må det være legitimt å lese noe inn i en salmetekst som antakelig ikke var i tankene til den som skrev den, men som likevel er en del av dens dypere mening.

Kommentaren til salme 41 viser et annet eksempel på hvordan en salme er blitt tolket og brukt på ulike måter.

#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis #salme110

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼