Salme 19 ‒ Himlene forkynner Guds ære

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼

  2 Himlene forkynner Guds ære,
                hvelvingen kunngjør hans henders verk.
  3 Dag bærer bud til dag,
                natt gir sin kunnskap til natt.
  4 Uten ord og uten tale,
                det er ingen lyd å høre.
  5 De forkynner for hele jorden,
     til jorderiks ende når deres ord.
                På himmelen reiser han solen et telt.
  6 Som en brudgom går den ut av sitt kammer,
                gleder seg som en helt til å løpe sin bane.
  7 Dens løp går fra himmelrand til himmelrand,
                intet er skjult for dens glød.

Salme 19 klassifiseres som en lovsang. Egentlig er denne salmen dobbelt så lang, men den siste delen [vv 8‒15] er en visdomssalme som TIDEBØNNENE ikke benytter i laudes eller vesper. Salmen tilhører den første av Salmenes boks fem «bøker». (Se mer om typer og gruppering av salmene i Kaos eller orden.)

TIDEBØNNENE bruker versene 2‒7 av denne salmen i laudes på mandag i uke 2. KF-TIDEBØNN benytter den ikke i ukens laudes eller vesper.

Mange av jødefolkets naboer i gammeltestamentlig tid tilba solen som en gud, oftest som en guddom blant mange guder. Den egyptiske farao Akhnaton, som regjerte i det 14. århundre før Kristus, er for eksempel kjent for sitt forsøk på å innføre monoteismen med solguden Aton som den eneste gud. (Navnet Akhnaton betyr «den som er fortreffelig for Aton». I egyptisk mytologi var Aton opprinnelig solskiven til solguden Ra.) Her er et lite klipp fra en hymne som Akhnaton visstnok skal ha skrevet til Atons ære [egen oversettelse fra Wikisource]:

Din oppgang er vakker i himmelens horisont, O Aton, du som ordner livet. Du skyter opp i Østens horisont, du fyller hvert land med din velgjørenhet. Du er vakker og stor og strålende og opphevet over hvert land. Dine stråler skinner over alle de land du har skapt.

Sammenligner vi denne teksten med salme 19, finner vi en viss likhet. Hos andre nabofolk har bibelforskere funnet lignende solhymner.

Betyr det at jødene har lånt en salme fra sine naboer? Er Jahve egentlig en gammel solgud som jødene har tilpasset egne religiøse forestillinger? Mange har stilt slike spørsmål.

Ser vi nærmere på same 19, oppdager vi imidlertid en viktig forskjell. Akhnaton skriver til solen i første andre person entall, i du-form, som om solen var en person, mens vår salme bare omtaler solen og bruker pronomene den, dens og sin.

Salme 19 en lovprisning av den skapende Gud. Himmelen, solen og tidens døgnveksling er alt sammen hans henders verk [v 2]. Salmisten kan kanskje ha hatt skapelsesberetningen i tankene da han skrev sin poetiske tekst, for det er en viss parallellitet [Brueggemann & Bellinger 2014:102]:

SkapelsesberetningenSalme 19
Gud laget hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det ble slik. Gud kalte hvelvingen himmel. [1 Mos 1:7‒8]Himlene forkynner Guds ære,
hvelvingen kunngjør hans henders verk

[v 2].

Gud sa: «Det skal bli lys på himmelhvelvingen til å skille dag fra natt! De skal være tegn for høytider, dager og år.» [1 Mos 1:14]Dag bærer bud til dag,
natt gir sin kunnskap til natt
[v 3].

Mange av oss har erfart den store gleden det er å sitte ute i naturen, på en høyde med utsikt over himmel og jord, og se at natten langsomt glir over i dagen. Da er det fint å be denne salmen og erfare hvordan alt det skapte lovpriser Gud, helt taust og likevel så sterkt:

Uten ord og uten tale,
                det er ingen lyd å høre.
De forkynner for hele jorden,
til jorderiks ende når deres ord.
[vv 4‒5]

Etter hvert kan vi fryde oss over solen som skinner ‒ intet er skjult for dens glød [v 7] ‒ for uten solen, intet liv på jorden. Er det rart at solen gleder seg som en helt til å løpe sin bane, som salmisten poetisk sier [v 6]?

Vel, vanligvis ber vi antakelig denne salmen et annet sted, kanskje i kirken eller hjemme hos oss selv, men det forhindrer ikke at vi kan ha dette storslåtte naturbildet for vårt indre øye og på den måten forkynne Guds ære [v 2]:

For av storheten og skjønnheten i alt det skapte kan vi slutte oss til hvor stor og herlig Skaperen må være [Visd 13:5].

#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis #salme19

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼