▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼

  1 Herren er mitt lys og min frelse,
                for hvem skal jeg frykte?
     Herren verner mitt liv,
                for hvem skal jeg være redd?
  2 Når illgjerningsmannen går inn på meg
                og vil fortære mitt kjød,
     mine fiender som vil forfølge meg,
                så snubler og faller de selv.
  3 Og fylker en hær seg mot meg,
                mitt hjerte er uten frykt.
     Om krig bryter ut mot meg,
                allikevel er jeg trygg.
  4 Ett lengter jeg etter, det ber jeg om,
                alltid å bo i Herrens hus,
     å skue Herrens skjønnhet,
                ta vare på hans hellige tempel. #1
  5 Han gjemmer meg i sitt telt.
                Han skjuler meg på den onde dag.
     Han løfter meg opp på sitt fjell,
  6           over fienden hever jeg høyt mitt hode.
     I hans telt vil jeg ofre med jubel,
                med sang og spill vil jeg prise Herren.

(Her splitter TIDEBØNNENE salmen i to deler)

  7 Herre, hør mitt rop.
                Vær nådig og gi meg svar.
  8 Mitt hjerte taler til deg,
                mine øyne søker ditt åsyn. #2
  9 Skjul ikke ditt åsyn for meg,
                støt ikke i vrede din tjener bort.
     Du er min hjelp, slipp meg ikke, min Gud,
                min frelser, gå ikke fra meg.
10 Forlater meg far og mor,
                min Herre vil ta meg til seg.
11 Herre, led meg på jevne stier,
                vis meg din vei for fiendens skyld.
12 Gud, gi meg ikke til pris
                for mine fienders hat.
     Falske vitner står opp mot meg,
                de fnyser og truer med vold.

13 Jeg tror at jeg skal få se
                Herrens godhet i de levendes land.
14 Vent på Herren, stol på ham,
                stå fast i ditt hjerte, ha tillit til Gud.

Salme 27 er sammensatt. De første seks og de siste to versene kan klassifiseres som en tillitssalme, mens resten av salmen er en individuell klagesalme. Salmen tilhører den første av Salmenes boks fem «bøker». (Se mer om typer og gruppering av salmene i Kaos eller orden.)

#1 TIDEBØNNENE oversetter de to siste linjene i vers 4 slik: å skue Herrens skjønnhet, ta vare på hans hellige tempel. I en tidligere utgave av katolske tidebønner [Norske tidebønner 1982] er oversettelsen slik: [å] tre inn i hans hellige tempel. Det stemmer bedre med hva vi finner i vanlige bibelutgaver, f.eks.: så jeg kan se Herrens skjønnhet og være i hans tempel [Bibelen 2011]. En engelsk interlineær-utgave for den hebraiske originalteksten bruker det verbale uttrykket make quest of, kanskje med den norske betydningen oppsøke hans tempel.

#2 TIDEBØNNENE mangler et ledd midt i vers 8. Det finnes i alle bibelutgaver jeg har sett på, for eksempel Bibelen 2011: Jeg minnes at du har sagt: «Dere skal søke mitt ansikt.» Ditt ansikt søker jeg, Herre.

TIDEBØNNENE bruker salmen i vesper på onsdag i uke 1. KF-TIDEBØNN benytter den ikke i ukens laudes eller vesper.

Tillit og bønn

Dette er, som nevnt, en salme som uttrykker både tillit til Gud og bønn om hjelp i vanskeligheter. Mange har ment at den opprinnelig har vært to salmer, som så er satt sammen til én. Det er kanskje derfor TIDEBØNNENE har splittet den i to deler mellom versene 6 og 7, som riktignok følger etter hverandre i onsdagsvesper.

Andre er uenige i denne delingen og påpeker at tillit og bønn henger sammen; all bønn har tillit som forutsetning. Det er meningsfullt, og vi bør også merke oss at salmen faktisk begynner og slutter med tillit [vv 1‒6,13‒14].

Å be denne salmen er altså å henvende seg til Gud i tre etapper: Først mobiliserer vi dyp tillit [vv 1‒6] før vi bærer frem for ham våre bønneintensjoner [vv 7‒12], og så vender vi tilbake til tryggheten i forvissning om at Gud står oss bi, at han har hørt vår bønn [vv 13‒14].

Bønnen i den midtre delen av salmen begynner med et fortvilet rop: Herre, hør mitt rop. Vær nådig og gi meg svar. [v 7] Salmen begynner og slutter imidlertid med sterke uttrykk for håp: Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte? og Vent på Herren, stol på ham, stå fast i ditt hjerte, ha tillit til Gud. [vv 1a,14]

Legg merke til at salmen omtaler Gud i de to delene som uttrykker tillit (her bruker salmisten 3. person: Herren, han, hans) og at den henvender seg til Gud i midtdelen, når salmisten trygler om hjelp (i 2. person: Herre Gud, du, deg, din).

Heldigvis for oss er salmens uttrykk for tillit og bønneintensjoner formulert så generelt at den lett lar seg tilpasse til ulike situasjoner og forskjellige behov. Det er derfor ikke vanskelig å be denne salmen for seg selv, for andre mennesker eller for samfunnet, kirken eller verden. Den kan stadig få nytt innhold. Altså kan fiender, falske vitner, hær og krig kan stå som metaforer for de konkrete vanskelighetene vi står overfor og som vi bærer frem for Gud.

Guds ansikt

I tillegg til uttrykkene for tillit og bønn har denne salmen et viktig tema, som vi møter flere steder i salmen. Her er noen eksempler:

Herren er mitt lys [v 1]
å få bo i Herrens hus [v 4]
Ditt ansikt søker jeg, Herre [v 8]
se Herrens godhet i de levendes land [v 13]

En fellesnevner for disse fire sitatene er lengselen etter Gud, en personlig nærhet til ham.

Det første verset forteller oss at å kjenne Gud gir klarsyn og innsikt ‒ i ditt lys ser vi lyset, står det i en annen salme [Sal 36:10]. Det er da vi kan se Herrens godhet [v 13]. Når det nevnes at det kan skje i de levendes land [v 13], tenkte nok salmisten og hans samtidige på vår jordiske tilværelse. Det kommer vi tilbake til nedenfor.

Det var særlig i Herrens hus [v 4], i Tempelet i Jerusalem, at de søkte Guds ansikt [v 8]. Før eksilet i Babylon ble paktkisten oppbevart i Tempelets innerste rom, Det aller helligste, og det rommet representerte Gud nærvær. Å be vendt mot dette hellige rommet var symbolsk å søke Guds ansikt. Det var tilfellet også etter hjemkomsten, i det nyoppførte Tempelet, selv om paktkisten var forsvunnet i mellomtiden. Å se Herrens ansikt er for øvrig et veldig sterkt uttrykk, for israelittene kjente skriftstedet «[…] Du kan ikke få se ansiktet mitt», sa han, «for et menneske kan ikke se meg og leve.» [2 Mos 33:20] Men å søke Gud i Tempelet, var for dem å stå ansikt til ansikt med Gud, på en ufarligere måte.

Å søke Guds ansikt er ikke bare uttrykk for en lengsel, det er et imperativ, noe vi må gjøre: Jeg minnes at du har sagt: «Dere skal søke mitt ansikt.» [v 8; sitert etter Bibelen 2011 ‒ se ovenfor note #2]. Akkurat dette synes mange moderne mennesker er vanskelig: Universet er så stort, verden er så full av ondskap, Gud er så fjern og skjult ‒ om han faktisk er til ‒ og bønner som vi ber, er tilsynelatende uten svar. Tvil og vantro ser ut til å være sterkere enn troen. Da er det viktig for oss som faktisk tror, å bevare håpet, og denne tilliten setter denne fine salmen ord på både i begynnelsen og til slutt. Så må vi også gjøre vårt for at troen vokser; det krever en innsats. Og hjelp på den veien kan vi be om i den midtre delen av salmen.

Vi kristne kan godt legge noe annet og noe mer i ønsket om å søke Guds ansikt og se Herrens godhet i de levendes land [vv 8,13] enn salmisten kunne. Det er fullt mulig for oss å tolke dette i et evighetsperspektiv, når vi etter døden er i de levendes land. Det er dette Paulus tenker på når han skriver: Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt [1 Kor 13:12].

Uttrykket Herren er mitt lys har også en annen valør for oss kristne enn for jødene i salmistens samtid, for Jesus har lært oss at det er han som er verdens lys [Joh 8:12; se også Joh 12:46]. Han har gitt oss en annen mulighet til å søke Guds ansikt, her og nå: Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er [Joh 1:18]. Å ta imot Kristus i bønn og i nattverdens sakrament er derfor et møte med den Gud vi søker.

#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis #salme27

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼