▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼

  1 Lovsyng Herren, påkall hans navn,
                kunngjør hans storverk blant folkene.
  2 Syng og spill for ham,
                tal om alle hans under.
  3 Ros dere av hans hellige navn,
                de som søker Herren skal glede seg.
  4 Søk Herren og hans makt,
                søk alltid hans åsyn.
  5 Kom ihu hans underverk,
                hans tegn og de dommer hans munn har talt,
  6 dere, hans tjener Abrahams barn,
                sønner av Jakob, hans utvalgte.
  7 Han er Herren, vår Gud,
                hans rett råder over hele jorden.
  8 Han minnes sin pakt til evig tid,
                det ord han gav til tusen slekter.
  9 Den pakt han sluttet med Abraham
                og eden han svor til Isak.

Salme 105 klassifiseres som en lovsang. Den tilhører den fjerde av Salmenes boks fem «bøker». (Se mer om typer og gruppering av salmene i Kaos eller orden.)

TIDEBØNNENE bruker ikke salme 105 i laudes eller vesper. KF-TIDEBØNN benytter imidlertid de første ni versene av salmen i laudes på tirsdag.

Salmeteksten ovenfor er bare innledningen til en salme som egentlig er fem ganger så lang.

Salmen begynner med en oppfordring til lovprisning. Resten av salmen forklarer hvorfor det er viktig. Det gjør den ved å gi et kort sammendrag av folkets historie fra pakten med Abraham [vv 8‒9] til okkupasjonen av Kanaan, det lovede landet.

Israelittene vendte stadig tilbake til minnene om Guds store gjerninger i folkets historie. Mange andre salmer henviser også til denne historien. Det er flere grunner til det.

Det viktigste var kanskje bevisstheten om å være Jahves utvalgte folk, et folk han hadde sluttet en pakt med. Å erindre de historiske begivenhetene førte til glede og lovprisning, akkurat som vi på 17. mai feirer minnene om alt det gode i vår egen historie fra 1814 og fram til i dag.

Mange hevder at den gammeltestamentlige historien er irrelevant for oss kristne i 21. århundre. Da er det viktig å huske at gudsfolkets historie er et kontinuum fra den gamle til den nye pakten og inn i kirkehistorien: Han husker sin pakt til evig tid, ordet han ga, i tusen slektsledd [v 8]. Den gamle historien er også en del av vår egen religiøse historie. Et folk som er uvitende om sin egen fortid, er like rotløst og hjelpeløst som en person som har tapt hukommelsen [Atherton 2004:108]. Det må vi passe oss for.

I Bibelen ser vi mange ganger at Israelittene grep til minnene når folket var i krise — ikke bare folket, enkeltpersoner i vanskeligheter gjorde også det. Å tenke tilbake på alt Gud hadde gjort for dem i fortiden, ga dem i tillit i nåtiden og håp med tanke på fremtiden. Mange av de gammeltestamentlige salmene bærer bud om denne holdningen, som vi også kan ta til oss:

Søk Herren og hans makt,
                søk alltid hans åsyn.
Kom ihu hans underverk,
                hans tegn og de dommer hans munn har talt,
 [vv 4‒5; Bibelen 2011 har i siste linje lovene i stedet for dommer]

#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis #salme105

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼