▲ Forrige kapittel Innhold (meny) Neste kapittel ▼
1 Lovpris Herren for han er god,
evig er hans kjærlighet.
2 Israels hus forkynne det,
evig er hans kjærlighet.
3 Arons hus forkynne det,
evig er hans kjærlighet.
4 De som frykter Herren, forkynne det,
evig er hans kjærlighet.
5 I min trengsel ropte jeg til Herren.
Han svarte og førte meg ut på åpent land.
6 Herren er med meg, jeg frykter ikke.
Hva kan et menneske gjøre meg?
7 Er Herren min hjelper,
kan jeg se mine fiender i øynene uten frykt.
8 Bedre å ta sin tilflukt til Herren
enn å sette sin lit til mennesker.
9 Bedre å ta sin tilflukt til Herren
enn å stole på jordens mektige.
10 Hedninger omringet meg,
i Herrens navn slo jeg dem tilbake.
11 På alle kanter omringet de meg,
i Herrens navn slo jeg dem tilbake
12 De svirret omkring meg som vepser,
men sluknet som ild i tornekratt,
i Herrens navn slo jeg dem tilbake.
13 De trengte seg inn på meg, de ville slå meg ned,
men Herren kom meg til hjelp.
14 Herren er min styrke og lovsang;
han ble meg til frelse.
15 Hør, jubel og seiersrop lyder i de rettferdiges telt!
Herrens høyre har gjort storverk.
16 Herrens høyre hånd reiser opp,
Herrens høyre har gjort storverk.
17 Jeg skal ikke dø, men leve
og forkynne Herrens gjerninger.
18 Hårdt har Herren tuktet meg,
men han lot meg ikke dø.
19 Lukk rettferdighetens porter opp for meg.
Jeg vil gå inn og prise Herren.
20 Dette er Herrens port.
Her går de rettferdige inn.
21 Jeg takker deg, for du hørte min bønn,
du ble meg til frelse.
22 Stenen bygningsmennene vraket,
er blitt til hjørnesten.
23 Dette er Herrens verk.
Det er underfullt i våre øyne.
24 Dette er dagen som Herren har gjort,
en dag til fryd og til glede.
25 Å Herre, frels oss da!
Å Herre, la oss seire!
26 Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
Vi velsigner dere fra Herrens hus.
27 Herren er Gud, han skjenker oss lys,
gå i samlet flokk med palmegrener
til hans alter.
28 Du er min Gud, jeg vil prise deg,
min Gud, jeg vil opphøye deg.
Jeg takker deg, for du hørte min bønn,
du ble meg til frelse.
29 Lovpris Herren, for han er god,
evig er hans kjærlighet.
Salme 118 klassifiseres som en individuell takkesalme. Noen tilføyer at den dreier seg om en konge og at den har et liturgisk preg. Den er en den siste av hallel-salmene (se kommentaren til salme 113). Salmen tilhører den siste av Salmenes boks fem «bøker». (Se mer om typer og gruppering av salmene i Kaos eller orden.)
Teksten ovenfor, fra TIDEBØNNENE, har i vers 28 tilføyd et ledd som mangler i mange tidebønne- og bibelutgaver: Jeg takker deg, for du hørte min bønn, du ble meg til frelse [= v 21].
TIDEBØNNENE bruker denne salmen i laudes på søndag i ukene 2 og 4 [jf. vers 24]. KF-TIDEBØNN benytter den i laudes på søndag.
To kongelige prosesjoner
Bibelekspertene gir ulike tolkninger hva denne salmen beskriver. Jeg har latt meg inspirere av Marina Mannati [2007:24‒29], som har en nesten scenisk presentasjon av opptrinnet og de aktørene som deltar. Ifølge henne kan vi forestille oss at vi deltar i et opptrinn i Jerusalem, en liturgisk prosesjon gjennom gatene til Tempelet, hvor det skal frembæres et takkoffer [3 Mos 7:12‒15]. Aktørene i dette opptoget er kongen i sitt skrud (eller en som representer ham), prestene og levittene i liturgiske klær og folkeskaren. Det er deres replikker vi finner i salmen. Vi hører jubel, sang og musikk; kanskje ser vi også folk med fakler og palmeblader. Det hele er preget av sydlandsk folklore.
Kanskje sang de nettopp salme 118 i prosesjonen, for den er den siste av de «egyptiske» hallel-salmene, som ble brukt i forbindelse med løvhyttefesten, påsken og andre store høytider. Jesus ba også denne salmen sammen med apostlene ved nattverden: Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget [Matt 26:30; Mark 14:26].
Hovedpersonen i opptrinnet er kongen. Det er kanskje litt overraskende, for salmen ble antakelig skrevet etter at jødefolket var kommet tilbake fra det babylonske fangenskapet, og da var det ingen konge i Israel. Se mer om det i kommentaren til salme 45.
Kristne som ber denne salmen, kan imidlertid lese salmen i et messiansk perspektiv og se på kongen som en type for Jesus Kristus. Det er gode grunner for det, for i Det nye testamentet finner vi at to vers i salmen gjentatte ganger blir brukt om Kristus. På denne måten er vers 22, Stenen bygningsmennene vraket, er blitt til hjørnesten, sitert i Matteusevangeliet (21:42), og på tilsvarende vis hos Markus og Lukas og i Apostlenes gjerninger, Efeserbrevet og Peters første brev, i alt seks ganger.
Denne salmen får oss også til å tenke på en annen prosesjon: Kristus som kommer ridende på et esel omgitt av en jublende folkeskare med palmegrener i hendene. Alle fire evangeliene forteller om dette, og da siterer de salmens vers 26, Velsignet være han som kommer i Herrens navn! [bl.a. Matt 21:6–9].
Det er følgelig ikke uten grunn at den kirkelige tradisjonen alltid har lest denne salmen med en kristologisk vinkling.
Vi så til å begynne med at salmen kanskje viser til en kongelig prosesjongjennom gatene til Tempelet, hvor det skal frembæres et takkoffer, og nå ser vi at det er akkurat det evangeliene også beskriver, hvor Kristus-kongen rir på et esel, fulgt av apostlene, gjennom folkemengden, mot et uendelig mer dramatisk sonoffer på Golgata noen dager senere.
En nærmere blikk på salmen
La oss bruke vår fantasi og innlevelse når vi ber salme 118, slik at vi ser det hele for vårt indre øye, for salmen er som et lite, liturgisk skuespill i tre akter.
1) Første akt [vv 1‒4] er en innledning før prosesjonen starter. Det kan være stemmen til en levitt vi hører, for levitter leder ofte liturgiske seremonier. Først oppfordrer han deltakerne til å lovprise Gud for hans godhet og kjærlighet. Deretter oppfordrer han mer spesifikt Israels hus, Arons hus og de som frykter Herren til å forkynne dette. Her har vi igjen den samme rekken av grupper, som ble omtalt i kommentaren til salme 115. Etter hver oppfordring gir de andre deltakerne i prosesjonen sin tilslutning: evig er hans kjærlighet. Her er kjærlighet en oversettelse av det hebraiske ordet ḥesed, som er et viktig begrep i Salmenes bok, ja, i hele Det gamle testamentet. Ulike bibelutgaver oversetter ordet på forskjellige måter, men begrepet uttrykker Guds vedvarende omsorg for paktsfolket. Se mer om det i kommentaren til salme 136.
2) I neste akt [vv 5‒18] hører vi kongens beretning, avbrutt noen ganger av de andre aktørene. Vi får vite hvorfor kongen er takknemlig: I min trengsel ropte jeg til Herren. Han svarte og førte meg ut på åpent land [v 5]. Kongens beretning så vag og generell at den kan peke på mange hendelser i folkets historie. Denne uklarheten gjør det mulig for oss fritt å legge våre egne intensjoner inn i salmen og på den måten gjøre den til en personlig bønn.
Videre får vi høre at kongen hadde fiender som angrep ham, men at Herren kom ham til hjelp [vv 10‒14,17‒18]. Faren er kanskje ikke over, for i salmens siste del ber kongen: Å Herre, frels oss da! Å Herre, la oss seire! [v 25]. Selv er vi utsatt for fristelser og ondskap som bare Gud kan hjelpe oss å overvinne, så her kan vi også gjøre bønnen til vår egen.
De andre aktørene avbryter kongens beretning med innskudd. Først kommer det en kort belæring, kanskje fra en av prestene: Bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å sette sin lit til mennesker [… eller] på jordens mektige [vv 8‒9]. Gledesropene i versene 15‒16 peker på folkets begeistring: Hør, jubel og seiersrop lyder i de rettferdiges telt!
Det er lett å gjøre denne salmen til vår egen bønn. Vi kan takke Herren for alt han gjorde for gudsfolket i den gamle pakten, for den lovede Messias, Kristus, som ble mennesket Jesus for å frelse oss, og for kirken, det nye Israel.
Eller vi kan be salmen i takknemlighet for all hjelp vi selv har fått og for alt som er godt i vår samtid – i samfunnet, for mennesker som står oss nær og for oss selv: evig er hans kjærlighet.
#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis #salme118
Lytt til hans røst i dag 