Salme 15 – Herre, hvem får gjeste ditt telt?

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼

  1 Herre, hvem får gjeste ditt telt?
                Hvem skal få bo på ditt hellige fjell?
  2 Den som er ulastelig i sin ferd,
                som gjør hva rett er og taler sannhet uten svik;
  3 den som holder sin tunge i tømme,
                som ikke krenker sin bror og
                ikke fører skam over sin neste;
  4 den som ser med forakt på gudløs mann,
                men ærer hver som frykter Herren,
     den som sverger seg selv til skade,
                men uten å bryte sitt ord;
  5 den som ikke låner ut mot rente
                og ikke lar seg kjøpe til å skade den uskyldige;
     den som gjør alt dette,
                står trygt til evig tid.

Salme 15 klassifiseres noe ulikt, men flere forfattere regner med at salmen ble brukt som inngangsliturgi i Tempelet (mer om det nedenfor). Salmen tilhører den første av Salmenes boks fem «bøker». (Se mer om typer og gruppering av salmene i Kaos eller orden.)

TIDEBØNNENE bruker denne salmen i vesper på mandag i uke 1. KF-TIDEBØNN benytter den ikke i ukens laudes eller vesper.

Det første verset i salmen gir oss nøkkelen til en mulig situasjonsbeskrivelse. Vi kan forstille oss en gruppe pilegrimer som har nådd fram til tempelporten i Jerusalem, kanskje til en av de store jødiske høytidene. Når salmen sier telt [v 1a], er det en historisk referanse til ørkenvandringen fra Egypt, hvor den bærbare helligdommen, paktkisten, var plassert i et eget telt. På den tiden da salmen ble skrevet ‒ kanskje etter det babylonske eksilet ‒ var telt blitt en metafor for Tempelet på Sion, det hellige fjell [v 1b] i Jerusalem.

Før pilegrimene får gå inn i Tempelet, kan denne korte salmen ha blitt fremført. Det første verset er deres spørsmål, og resten av salmen er svaret de får, kanskje av en levitt som vokter porten.

Vi finner en lignende inngangsliturgi i salme 24, hvor de som står ved porten spør «Hvem kan stige opp på Herrens fjell? Hvem kan stå i hans helligdom?» Svaret er «Den som har rent hjerte og skyldfrie hender, som ikke farer med svik og ikke sverger falsk.» [Sal 24:3‒4] Salme 15 har en noe lengre liste med vilkår.

Det er verd å merke seg at disse to salmene ikke nevner regler for spesiell påkledning eller kultisk renselse. Mange andre religioner krever slikt før man forlater det profane og trer inn på et hellig område. Muslimene må for eksempel gjennomføre wudhu, en rituell renselse, før de går inn i moskéen.

I stedet legger salmen vekt på det moralske, med de gammeltestamentlige lovbudene som rettesnor. Den som skal inn i Tempelet må være «rettferdig» i lovens forstand. Salme 118 sier det slik:

Lukk rettferdighetens porter opp for meg. Jeg vil gå inn og prise Herren. Dette er Herrens port. Her går de rettferdige inn. [Sal 118:19‒20]

De kravene som nevnes i salme 15 fokuserer på menneskelig omsorg. Påbudet om ikke å ta renter av lån, er et eksempel på det. Israelittene skulle hjelpe andre jøder som var i nød, uten selv å ha noen fordel av det:

Du skal ikke kreve renter av din landsmann, verken av penger eller av mat eller av noe annet som kan lånes ut mot rente. Av en fremmed kan du kreve renter, men ikke av din landsmann. [5 Mos 23:19‒20]

Noen reagerer kanskje på slutten av salmen. Er det slik at hvis man oppfyller den korte listen med påbud [vv 2‒5a], så er man en person som står trygt til evig tid [v 5b]? Nei, hevder mange og henviser til Paulus, som legger vekt på Guds frelsende nåde. Vi finner imidlertid slike tanker også i Det gamle testamentet, både hos profetene og i noen salmer. Salme 51 er et godt eksempel på det.

Noêl Quesson [1978:24] formulerer det slik:

Lykkelig er de som tror! Men de er ikke fritatt fra å være rettferdige mennesker. […] Lykkelige er de som er rettferdige! Men de er ikke fritatt fra å søke troen.

Når vi ber denne salmen, kan vi godt ha i bakhodet at også Jesus henviser til lovbudene. Episoden med den rike mannen er nesten som ekko av salme 15:

«Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» […] «Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra noen, hedre din far og din mor.» […] Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» [Mark 10:17,19,21]

#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis #salme15

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼