Salme 36 – Til himmelen rekker din miskunn, Herre

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼

 2 Synden taler til den onde i hans hjerte,
                ingen gudsfrykt for hans øye.
 3 Når han ser på seg selv, blir han smigret,
                han finner ingen synd å hate.
 4 Urett og svik er i hans munn,
                han handler ikke lenger rett.
 5 Han uttenker ondt på sitt leie,
                han slår inn på en vei som ikke er god,
                og viser ikke det onde fra seg.

 6 Til himmelen rekker din miskunn, Herre,
                din sannhet like til skyene.
 7 Din rettferd er som de høye fjell,
    som avgrunners dyp dine dommer,
               du kommer mennesker og dyr til hjelp.
 8 Kostelig er din miskunn, Herre,
                menneskenes barn finner ly
                i dine vingers skygge.
 9 De mettes av overfloden i ditt hus,
                drikker av dine gleders strøm.
10 I deg er livets kilde,
                i ditt lys ser vi lyset.

11 Bevar din miskunn for dem som kjenner deg,
                for de rettsindige din rettferd.
12 La ikke de overmodiges føtter trå meg ned,
                ikke ugudelige hender jage meg.
13 De som gjør urett, er falt til jorden,
                slått ned og kan ikke reise seg.

Salme 36 tilhører ikke noen av de litterære standardkategoriene. Fordi den består av tre avsnitt med ulik karakter, klassifiserer de fleste den i en diverse-gruppe. Den første delen [vv 2‒5] minner om en visdomssalme. Deretter kommer et lovsang-lignende avsnitt [vv 6‒10]. Avslutningen [vv 11‒13] er en bønn av samme type som i en klagesalme. Salmen tilhører den første av Salmenes boks fem «bøker». (Se mer om typer og gruppering av salmene i Kaos eller orden.)

TIDEBØNNENE bruker denne salmen i laudes på onsdag i uke 1. KF-TIDEBØNN benytter den ikke i ukens laudes eller vesper.

Jeg begynner med et personlig minne: Da jeg var ung, deltok jeg flere ganger på Nordisk katolsk høyskoleuke på Ledreborg slott i Danmark. Til våre gudstjenester merket jeg meg at mine danske venner stadig valgte Til himlene rækker din miskundhed, Gud, en salme som Bernhard Severin Ingemann skrev i 1845. Her er første vers:

Til himlene rækker din miskundhed, Gud,
din trofasthed når dine skyer;
din retfærdshånd over bjergene ud
er strakt over dale og byer.

[fra Den danske salmebog online; også i Norsk salmebok 1985:#307 og Lov Herren 2000:#290]

Jeg ble glad i denne fine salmen, hvor Ingemann hadde latt seg inspirere av hymnen midt i salme 36 [vv 6‒10]. Nå er også denne gammeltestamentlige salmen blitt en av mine favoritter.

Et triptykon

Når vi leser salme 36, kan vi forestille oss at vi ser en fin, tre-delt altertavle ‒ et triptykon ‒ med store kontraster.

1) Synderen. Den venstre delen av altertavlen viser synderen, en mann med et fult blikk; han ligger i sengen og uttenker onde planer [vv 2‒5]. Bildet er i dystre farger, som understreker at synderen ikke er i det gode lyset [jf. v 10]. Mannen er imidlertid ikke avskrekkende. Han har noe forførerisk over seg, slik at vi kan identifisere oss med ham når vi selv kjenner fristelsen i vårt hjerte.

I sin kommentar til salme 36 skriver Davidson [1998:123] at to turn a blind eye to the existence of evil is the denial of true faith. I så måte er salmisten er realistisk: Det finnes onde mennesker, og de kan dra andre med seg ned i synden. Paulus tegner i det niende kapitlet av Romerbrevet et dystert bilde av mennesket ‒ for alle er under synden [Rom 9:9]. Det viser han ved å sitere flere salmer, og han avslutter med å referere til det første verset i salme 36: Frykt for Gud har de ikke for øye [Rom 9:18].

2) Mellom himmel og avgrunn. Hovedbildet i midten derimot er i strålende farger. Solen skinner ‒ bildet på Guds lys [v 10] ‒ over storslått natur med en flott himmel over høye fjell, som reiser seg opp fra det avgrunnsdype havet [vv 6‒7]. Her er også et paradisisk felt med gress, blomster og trær. Glade mennesker ligger i skyggen, spiser av fruktene og drikker vann av en rislende bekk [v 9]. Alt oser godhet og fred.

Midtdelen av salmen har sterke, poetiske bilder for Guds forhold til menneskene. I overført forstand har han en «høyde» og en «dybde» som går langt utover det menneskelige. Himmel, skyer og fjelltopper viser storheten i hans miskunn, sannhet og rettferd, og hans dommer går helt til bunns. Mennesket selv er plassert mellom himmel og avgrunn.

Salmedikterne bruker ofte det himmelhøye for å uttrykke at Gud er uendelig stor ‒ transcendent! ‒ og samtidig helt nær menneskene. I salmene 57 og 108 finner vi igjen denne fine tanken: Til himmelen rekker din miskunn, til skyene din trofasthet.

Salmeteksten har også et annet godt bilde på Guds omhu: Kostelig er din miskunn, Herre, menneskenes barn finner ly i dine vingers skygge [v 8] ‒ like trygt som svanekyllingene har det under sin mors skjermende vinge. Å være i skyggen av Guds vinger har nok også vært et elsket bilde på Guds omsorg for jødefolket, for vi finner det i mange salmer, blant annet i salmene 57 og 63.

Imidlertid der det mulig å legge også en tredje mening inn i den midtre seksjonen av salme 36. Mange bibeltolkere har påpekt at versene 8‒10 kan være poetiske uttrykk for gleden ved å være i Tempelet i Jerusalem. Da kan det å finne ly i dine vingers skygge henspeile på nærheten med Det aller helligste, hvor de to kjerubene holder sine skjermende vinger over paktkisten [2 Krøn 3:10‒13; Hebr 9:3‒5].

Vi kristne har ikke et tempel på Sion; vårt «tempel» er kirken. Vi kan finne ly foran tabernakelet, og når vi mottar nattverden mettes (vi) av overfloden i ditt hus, drikker av dine gleders strøm [v 9]. For jødene var et besøk i Tempelet å komme til livets kilde, hvor de kunne se lyset (skue Gud) [v 10]. Det er en tanke som ikke er fremmede for oss når vi deltar i kirkens liturgi.

Det siste verset i denne delen kan også inspirere oss til enda en tanke. Kirken lærer oss nemlig at troen er en nådegave, som vi kan motta om vi bare åpner oss for den. Da kan vi «se Gud»: I deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lyset [v 10]. For en ufattelig rikdom salmisten har klart å utrykke i dette korte verset!

3) Den bedende. På triptykonets høyre fløy kan vi se en person som kneler i inderlig bønn til Gud [vv 11‒13]: Bevar din miskunn for dem som kjenner deg […] La ikke de overmodiges føtter trå meg ned […].

Salme 36 presenterer for oss to uforenlige holdninger. På den ene siden ser vi han [som] slår inn på en vei som ikke er god [v 5], og på den andre han som søker livets kilde i Gud [v 10]. Stilt overfor disse alternativene er det godt at salmen avslutter med en bønn. Vi trenger Guds hjelp for å gjøre de rette valgene og til ikke å bli forledet av onde mennesker.

#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis #salme36

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼