▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼

  1 Herren er konge, folkene bever.
                Han troner over kjeruber, jorden ryster.
  2 Herren er stor i Sion,
                opphøyet over alle folk.
  3 La dem prise ditt navn, det er stort og vekker frykt,
                sterk er han og hellig.

  4 Du er kongen som elsker rett og rettferd,
                du har grunnlagt orden og rett,
                i Jakob øver du din gjerning.
  5 Lovsyng Herren vår Gud,
                fall ned for hans fotskammel, han er hellig.

  6 Moses og Aron var blant hans prester,
     Samuel blant dem som påkalte ham;
                de ropte til Herren og han hørte dem.
  7 I skystøtten talte han til dem,
                de holdt hans ord og den lov han gav.
  8 Herre, vår Gud, du svarte dem,
                du var dem en nådig Gud,
                men hevnet deres brøde.
  9 Lovsyng Herren, vår Gud,
                kast dere ned for hans hellige fjell,
                hellig er Herren, vår Gud.

Salme 99 klassifiseres som en lovsang, noen tilføyer at det er en salme til Jahves tronsetting (i Himmelen). Salmegruppen 93‒100 er omtalt i kommentaren til salme 93. Salme 99 tilhører den fjerde av Salmenes boks fem «bøker». (Se mer om typer og gruppering av salmene i Kaos eller orden.)

TIDEBØNNENE bruker denne salmen i laudes på torsdag i uke 3. KF-TIDEBØNN benytter ikke salme 99 i ukens laudes eller vesper.

Kirken har fra gammelt av sunget Hellig, hellig, hellig, er Herren, hærskarenes Gud i messeliturgiens Sanctus-ledd. Det er et sitat fra profeten Jesaja (6:3). Setningen kunne også ha vært en god antifon til salme 99, som fokuserer på Guds hellighet. Tre ganger bruker salmen ordet hellig i et kort refreng. Det er dessverre litt kamuflert i teksten ovenfor (kursivert), som er hentet fra TIDEBØNNENE, men Bibelen 2011 har en mer ordrett oversettelse fra hebraisk. Der er versene 3 og 5 slik: Hellig er han, altså Gud; i det siste verset er refrenget lett modifisert: Hellig er Herren.

Refrenget deler salmen i tre deler, som maner til lovprisning av den hellige Gud.

I den første delen er han den himmelske kongen som i sin opphøyde storhet får både jord og folk til å skjelve i frykt [vv 1‒3]. Når salmisten skriver at Herren troner over kjeruber […] i Sion, forteller han oss at paktkisten og de to kjerub-figurene i Tempelets aller helligste rom, symboliserer Jahves kongetrone.

I den neste delen blir vi bedt om å bøye oss ned i tilbedelse foran hans fotskammel ‒ som også kan referere til denne symbolske tronstolen ‒ og tilbe himmelkongen som regjerer med orden og rettferd [vv 4‒5]. (Det står mer om denne fotskammelen i kommentaren til salme 110.)

I salmens to første deler virker den himmelske kongen opphøyet og litt fjern, mens i den siste delen lovprises Herren fordi frelseshistorien viser at han er nær gudsfolket [vv 6‒9]. Han hørte folket som ropte til Herren, han talte til det, og han var en nådig Gud. Salmisten nevner tre viktige personer som var i slik dialog med Herren: Moses, som ledet folket i ørkenen og møtte Gud på Sinai, Aron, folkets første yppersteprest, og profeten Samuel.

Innledningsvis merket vi oss at salme 99 er som en utvidet versjon av innledningen til Sanctus. Tre ganger blir gudsfolket bedt om å lovprise Herren for hans hellighet. Til avslutning kan vi tenke over at denne oppfordringen gjelder oss også. Når det i vers 3 står La dem prise ditt navn, kan det minne oss at det er akkurat det vi ber om i Fadervår: Helliget vorde ditt navn ‒ eller La navnet ditt helliges, som det står i Bibelen 2011.

#TideBønn #SalmenesBok #salmer #bønn #typologi #eisegese #eisegesis #salme99

▲ Forrige kapittel   Innhold (meny)   Neste kapittel ▼